
Sarkofag er en monumental likkiste, vanligvis av sten og ofte utsmykket med relieffer, inskripsjoner eller annen dekorasjon. Liket kan legges direkte i sarkofagen eller i en mindre kiste som deretter plasseres i sarkofagen.
Ordet «sarkofag» kommer fra latin sarcophagus, som igjen er avledet av det greske σαρκοφάγος (sarkophagos), sammensatt av sarx («kjøtt») og phagos («eter»). Betydningen «kjøtteter» knyttes til den greske historikeren Herodot, som mente at sarkofager opprinnelig ble laget av en bestemt type sten som raskt brøt ned liket. Denne forklaringen er ikke korrekt, men dersom en sarkofag er laget av kalksten og kroppen legges direkte i den, vil forråtnelsen normalt kunne skje raskere enn ellers.
De eldste sarkofagene var enkle stenkister uten særlig dekorasjon. Etterhvert ble de utsmykket med relieffer og andre dekorative elementer, og flere steder ble sarkofagen en del av et større monument eller gravminne. Det ble tatt i bruk ulike stensorter, blant annet porfyr, som var en sjelden og kostbar stensort og blant annet ble brukt til sarkofager for keisere.
En kjent sarkofag er Alexandersarkofagen fra siste halvdel av 300-tallet fvt. som oppbevares ved Det arkeologiske museet i Istanbul. Tutankhamons gullsarkofager er internasjonalt kjent.
Kristne motiver forekommer på sarkofager fra omkring år 250. En av de eldste kjente kristne utsmykningene finnes på en sarkofag fra Santa Maria Antiqua. Den er dekorert med scener fra fortellingen om Jona og Jesu dåp, i tillegg til tre hedenske motiver. Omkring år 300 utviklet det seg en selvstendig kristen sarkofagkunst.
Betegnelsen «sarkofag» brukes i tillegg om store, dekkende konstruksjoner eller «kapper» av betong. Et eksempel er betongstrukturen som ble oppført rundt den ødelagte reaktoren ved Tsjornobyl kjernekraftverk for å begrense spredningen av radioaktivitet. Begrepet har i tillegg vært brukt om betongkappen den svenske regjeringen foreslo å legge over vraket av MF «Estonia».