Sauetang
| Sauetang | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pelvetia canaliculata (L.) Decne. & Thur. | |||
| Populærnavn | |||
| sauetang | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Det gule riket | ||
| Klasse | Brunalger | ||
| Orden | Fucales | ||
| Familie | Fucaceae | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav, i fjæra | ||
| Utbredelse: | kaldtvannsområder | ||
Sauetang (Pelevetia canaliculata) er en brunalge som er vanlig langs norskekysten. Den er spiselig og har fått sitt norske navn fordi sauer liker å beite på den når den blir tørrlagd ved fjære sjø.
Utseende
Sauetang er en ganske liten (vanligvis mindre enn 10 centimeter lang, opptil 15 centimeter) brunalger som vokser i tette dusker. Hvert enkelt skudd er gjerne gaffeldelt i spissen, men ellers ikke forgreinet. Skuddene har en dyp renne på den ene siden. Denne arten har ikke flyteblærer.
Livssyklus
Arten vokser i fjæra der den vanligvis er den brunalgen som står høyest opp. Den tåler å være uttørket mesteparten av døgnet, men utkonkurreres av større brunalger lenger nede, den tåler også dårlig å være oversvømmet mer enn halve tiden. Hver enkelt plante er tvekjønnet, kjønnscellene utvikler seg i skuddspissene.
Utbredelse
Arten er vanlig langs hele norskekysten. Forøvrig finnes den langs mesteparten av Europas kyster.
Bruk
Sauetang kan spises, men har en lite utpreget smak sammenlignet med mange andre brunalger. I Irland har den vært en viktig matkilde i nødstider. Særlig på Island og øyene i Skottland har den hatt betydning som fôr for sauer som gjerne beiter på den ved fjære sjø.
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Sauetang – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Sauetang i Encyclopedia of Life
- (en) Sauetang i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Sauetang hos Artsdatabanken
- (en) Sauetang hos ITIS
- (en) Sauetang hos NCBI
- (en) Kategori:Pelvetia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pelvetia – detaljert informasjon på Wikispecies
