Skarifikasjon, arrtatovering eller scarification er å lage riss/arr i huden. Dette har lange tradisjoner i Afrika, selv om det ikke er begrenset til bare dette kontinentet. I nyere tid er denne form for kroppskunst blitt populær i visse miljøer.
Man skjærer overfladiske kutt i huden eller skraper, etser, brenner eller på annen måte skader huden slik at det dannes arr. Det lages design som mønstre, border, eller i nyere tid bilder og tekst. Kroppen bruker 6–12 måneder på å helbrede skadene, i denne perioden kan man ved hjelp av ulike metoder forverre arrdannelsen ved å holde sårene åpne. Arrdannelse teknikken og etterbehandling avgjør om arret stikker ut eller er flatt.
Skarifikasjon var vanlig i urfolkskulturer i Afrika (spesielt i vest), Melanesia, Australia, Amazonas, i noen urfolkskulturer i Nord-Amerika og hos Mayaene. Arkeologer har datert skarifikasjon tilbake til 2000 f.Kr.
Scarification kan nå være mindre vanlig blant urfolkssamfunn, ettersom det ser ut til å være mindre aksept for det ettersom tradisjonell praksis dør ut.
Tradisjonelt har mange urfolk brukt skarifikasjon som en rituell praksis eller for å markere sin tilhørighet til en gruppe, i dag brukes det som en personlig identitet.
Stamme ved Sepik-elv i Papua New Guinea
.jpg)
