| Gjødselmygg | |||
|---|---|---|---|
 tallrike gjødselmygg på en prestekrage
| |||
| Nomenklatur | |||
| Scatopsidae | |||
| Populærnavn | |||
| gjødselmygg | |||
| Hører til | |||
| mygg, tovinger, vingede insekter, insekter | |||
| Økologi | |||
| Antall arter | vel 400, 32 arter i Norge | ||
| Habitat | På land, ved kompost, husdyrgjødsel og lignende. | ||
| Inndelt i | |||
Gjødselmygg (Scatopsidae) er en familie av små, kraftig bygde mygg. De fleste er mørke på farge. 32 arter har så langt blitt registrert fra Norge.
Alle gjødselmygg er små insekter, ingen overstiger 4 mm i lengde. De fleste artene er svarte eller mørkebrune, lite hårete og glinsende.
Hodet er lite og avrundet. Fasettøynene møtes i en bro over antennene. Antennene er korte, uten lange hår, og består av 7-12 ledd, det ytterste leddet er vanligvis betydelig lengre enn de andre. Kroppen (Thorax) er lang og smal. Vingene er avrundede, med ganske få vingeårer. De fremste vingeårene er mørke, de bakerste vanligvis fargeløse. Beina er nokså korte og kraftige. Bakkroppen er sylindrisk, og hannenes kjønnsorganer er asymmetriske og komplisert oppbygd.
Larvene er spoleformede, noe flattrykte, uten bein, men med en tydelig hodekapsel. De lever av råtnende materiale av ulike typer, noen også i gjødsel.
Larvene utvikler seg i råtnende, organisk materiale på landjorda, særlig i møkk. Fordi de er så små, blir disse myggene ofte oversett, tross i at noen arter er ganske vanlige. Av og til kan de forekomme i store mengder. Scatopse notata er ofte meget tallrik rundt utedoer, gjøselkjellere og lignende. Noen arter, for eksempel Apiloscatopse subgracilis, kan påtreffes i store mengder på blomster av skjermplanter.
