Scione

Scione
Nomenklatur
Scione
Walker, 1850
Populærnavn
klegg,
blinding
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
UnderordenFluer
FamilieKlegger
Økologi
Antall arter 50
Habitat De voksne er terrestriske, ofte i kulturlandskap med husdyr; de fleste har larver i eller ved vann
Utbredelse neotropisk
Inndelt i

Scione er en slekt av klegger.

Utseende

Middelsstore, kraftige, hårete, brunlige klegger. Thorax har gjerne lyse striper på ryggen. Munndelene er ganske lange, gjerne rundt halve kroppslengden.

Levevis

Larvene lever i vann (helst stillestående) eller fuktig jord, som oftest nær vann. Larvene er predatorer (rovdyr) som fanger ulike slags bytte, særlig andre insektlarver.

De voksne insektene er meget gode og hurtige flyvere. De kan fly lange avstander og kan derfor påtreffes langt fra der de ble klekket. I motsetning til de fleste andre blodsugende insekter er kleggene gjerne aktive midt på dagen, i solskinn.

Hunnene lever gjerne i 2 til 3 uker som voksne, hannene trolig noe kortere. Hanner er fredelige og langt sjeldnere enn hunner, de oppsøker ikke mennesker eller dyr, siden de lever av nektar og pollen fra blomster.

Utbredelse

Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen.

Systematisk inndeling


Treliste

Liste over artene

Referanser

  1. ↑ Walker, F. 1850. Diptera. Part I. pp. 1-76 in Saunders, W.W. (ed.). Insecta Saundersiana: or characters of undescribed insects in the collection of William Wilson Saunders, Esq., F.R.S., F.L.S., &c. London : Van Voorst 474 pp.
  2. ↑ Fairchild, G.B. (1964). «Notes on Neotropical Tabanidae (Diptera). IV. Further new species and new records for Panama». Journal of Medical Entomology. 1: 169–185. doi:10.1093/jmedent/1.2.169.
  3. ↑ Philip, C.B. (1958). «Descriptions of new Neotropical Tabanidae mostly in the California Academy of Sciences (Diptera)». The Pan-Pacific Entomologist. 34: 63–76.
  4. 1 2
  5. 1 2 3 4 5 6 7 8 Kröber, O. (1930). «Die sudamerikanischen Arten der Gattung Scione Walk». Stettiner Entomologische Zeitung. 91: 141–174.
  6. ↑ Burger, J.F. (2002). «Description of five new species of Tabanidae (Diptera) from Costa Rica and revised keys to species for the genera Fidena Walker, Scione Walker, and Chrysops Meigen in Costa Rica». Proceedings of the Entomological Society of Washington. 104 (4): 928–940.
  7. ↑ Wiedemann, Christian Rudolph Wilhelm (1830). Aussereuropäische Zweiflügelige Insekten. 2. Besøkt 21. april 2020.
  8. ↑ Philip, C.B. (1968). «Descriptions of new Neotropical Tabanidae and new records for Argentina». Acta Zoologica Lilloana. 22[1967]: 105–132.
  9. 1 2 3 4 5 6 Wilkerson, R.C. (1979). «Horse flies (Dipt. Taban.) of the Colombian departments of Choco, Valle and Cauca». Cespedesia. 8: 87–433.
  10. 1 2 3 4 Enderlein, G. (1925). «Studien an blutsaugenden Insekten I. Grundlagen eines neuen Systems der Tabaniden». Mitteilungen aus dem Zoologische Museum.. 11: 255–409.
  11. 1 2 3 Ricardo, G. (1900). «Description of 5 new species of Pangoninae from South America» (PDF). Annals and Magazine of Natural History. 6 (7): 291–294. doi:10.1080/00222930008678377.
  12. 1 2 3 4 5 Szilády, Z. (1926). «New and Old World horseflies». Biologica Hung. 1 (7): 1-30, 1 pl.
  13. 1 2 Schiner, I.R. (1868). Diptera. vi In [Wullerstorf-Urbair, B. von (in charge)], Reise der osterreichischen Fregatte Novara. Zool. 2(1)B.. Wien: K. Gerold's Sohn. s. 388pp., 4 pls.
  14. ↑ Surcouf, J.M.R. (1919). Diptères. Brachycères piqueurs (Tabanidae), pp. 217-233. In: Mission du Service Géographique de l'Armée pour la mesure d'un arc de méridien équatorial en Amérique du Sud sous le contrôle scientifique de l'Académie des Sciences, 1899-1906. Tome 10. Entomologie. – Botanique. Fascicule 2. – Opiliones. – Diptères. – Myriapodes. Paris: Guathier-Villars et Cie.
  15. 1 2 Ricardo, G. (1902). «Further notes on the Pangoniinae of the family Tabanidae in the British Museum collection». The Annals and Magazine of Natural History; Zoology, Botany, and Geology. 9 (7): 424–438.
  16. ↑ Macquart, P.J.M. (1847). Diptères exotiques nouveaux ou peu connus. 2.e supplement. Paris: Roret. s. 5–104, 6 pls.

Kilder

Eksterne lenker

Autoritetsdata