| Scotopsinus | |||
|---|---|---|---|
Scotopsinus bituberculatipennis
| |||
| Nomenklatur | |||
| Scotopsinus Voss, 1925 | |||
| Populærnavn | |||
| bladrullere | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Curculionoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 9 | ||
| Habitat | terrestrisk, på planter | ||
| Utbredelse | Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Scotopsinus er en slekt av biller som tilhører gruppen snutebiller (Curculionoidea), selv om mange av artene ikke har påfallende lang snute. De lever på trær, busker og urter, og mange arter ruller sammen blader til en sekk- eller fingerbølformet kapsel der larvene utvikler seg.
Små, ovale, rødbrune bladrullere. Dekkvingene har runde, blanke knøler, men ikke så kraftig utviklede som hos slekten Phymatopsinus. Snuten er omtrent så lang som bred, avrundet foran, fasettøynene små, hodet bak fasettøynene litt avrundet.
Alle bladrullerne er planteetere, de fleste lever på busker og trær, men noen også på urter. Mange arter ruller sammen blad til kapsler der larven utvikler seg, disse er som oftest eske- eller fingerbølformede, til forskjell fra snutebladrullere (Rhynchitidae) som vanligvis lager sigarformede bladruller. Det er vanlig at de to kjønnene samarbeider om å lage bladrullen, og hannenes forlengede hals hjelper dem til å gnage dype huller i bladene som virker som sting med sammenføyingen av bladene. Billene gnager gjennom bladet, bortsett fra midtnerven, helt eller delvis, slik at de blir lett å brette. Hunnen legger et eller flere egg i den ferdige beholderen. Dette er et eksempel på yngelpleie som er ganske uvanlig blant biller. Noen arter er utsatt for snyltere som legger egg i de ferdige kapslene.
Slekten er utbredt i det sørlige Afrika.