| Scott Thoe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. aug. 1947 (79 år)Minnesota, USA | ||
| Beskjeftigelse | Kunstner, kunstmaler | ||
| Utdannelse | Litteratur, billedkunst | ||
| Ektefelle(r) | Vebjørg Hagene Thoe | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Scott Thoe (født 5. august 1947) er en amerikansk kunstner som er virksom i Norge. Han er representert ved nasjonalgalleriene i Warszawa og Gdańsk. I Norge er han mest kjent for sine offentlige utsmykninger på bygninger. Per 2015 driver han Galleri 2 i Stamsund sammen med sin kone, tekstilkunstneren Vebjørg Hagene Thoe.
Han er født i Minnesota, og tok utdannelse i litteratur ved universitetene i Washington og Harvard (M.A., Ph.D.) før han fullførte sin kunstutdannelse ved kunsthøyskolen i Kiel i Tyskland og kunstakademiet i Kraków i Polen. Han reiste til Norge på 1960-tallet av blant annet politiske grunner, men også for å få inspirasjon fra Nordens natur. Han gjorde seg straks kjent med lokalbefolkningen og etablerte seg omsider som lokalkunstner i fiskebygden Stamsund.
Etter hvert har han utviklet seg han til å bli en av Nord-Norges mest kjente kunstnernavn, hans utsmykking av Ballstad Slipphall i 1992 som ble verdens største veggmaleri bidro og til dette. Mest kjent er han for prosjektet «Tank for Peace», eller «Fredsbrua» som den kalles på norsk. Prosjektet går ut på å lage en bru med et femsifret antall stridsvogner, slik at man skal slippe å ruste dem ned, noe som vil føre til store miljøskader.
Dette prosjektet førte til at han fikk besøke Dumaen i Moskva og komme i møter med Mikhail Gorbatsjov. I samme forbindelse forsøkte han å få i stand en kongress i Lofoten med Norges toppledere og Mikhail Gorbatsjov. Prosjektet er ikke ennå realisert, men er fortsatt i full gang. Hvert år sender han kalendre både til tidligere president i Sovjetunionen Mikhail Gorbatsjov og tidligere visepresident i USA, Walter Mondale.
«Scott Thoe er den mannen som har tenkt dei galnaste tankane som nokon gong er blitt tenkt i Nord-Norge, er det blitt sagt, mellom andre av meg. Og større ros kan vel ikkje gjevast til ein person i ein landsdel der folket er kjent for sine galskapar og stolt av det.»
Jahn-Arill Skogholt, Oktober 1995