Sébastien Le Prestre de Vauban

Bakgrunn

Le Prestre stammet fra burgundisk landadel. Hans oldefar Emery le Prestre hadde ervervet landsbyen Vauban (nå i Nièvre), hvoretter Le Prestre senere kunne kalle seg marki de Vauban.^{[trenger referanse]} Le Prestre-herrene virket som notarer og virket i jordbruket og skogbruket.

Le Prestres foreldre var Urbain le Prestre (1602–1652) og Edmée (Aimée) Cormignolles (eller Carmignolles, 1610–1670). Urbain le Prestre innførte på sine landeiendommer i det nordlige Morvan metoden med å foredle frukttrær ved hjelp av poding; denne metoden hadde til da vært ukjent på stedet.

Som elev ved karmelittenes kolleg i Semur-en-Auxois utviste Vauban en stor matematisk begavelse.^{[trenger referanse]}

Militær karriere

Som syttenåring ble han innrullert i den spanske armé under fyrsten av Condés befaling; dette var under perioden som betegnes Fronden, da det var borgerkrigslignende uroligheter i Frankrike. Det var en onkel på morssiden som hadde introdusert den unge gutten for fyrsten og hærføreren, som var fetter av Ludvig XIV. På grunn av sine matematiske kunnskaper tiltrakk syttenåringen seg snart fyrstens oppmerksomhet og ble anvendt som ingeniør.^{[trenger referanse]} I 1655 ble han offiser i det franske ingeniørkorps og fant her rik anledning til å utmerke seg ved flere festningsangrep.^{[trenger referanse]} Han ledet allerede 1658 beleiringene av Gravelines, Ypern og Oudenarde. I den derpå følgende fredsperiode opptrådte Vauban som festningskonstruktør og laget utkast til blant annet planen for befestningsanleggene ved Dunkerque.

I de senere uavbrutte kriger under Ludvig XIV ervervet han seg en enestående krigserfaring, idet han deltok i 140 slag og trefninger og til dels selv ledet 53 beleiringer, men aldri et forsvar. Vauban var i sin tid den fremste ekspert innen fortifikasjon, og hadde et praktisk blikk kombinert med bred erfaring fra både bygging av festninger og beleiring av disse, samt åpen strid. Han bygget 33 festninger og utbedret mer enn 300.

Allikevel bandt han seg ikke til noe fast system, men tok hensyn til terrenget i hvert enkelt tilfelle. Hans prinsipper for bastionfestninger har etter hans død blitt sammenfattet i tre ulike system. Vauban førte festningsstrid inn på nye områder, men han deltok selv aldri i forsvaret av en festning. Hovedprinsippene i hans fortifikasjonstenkning blir videreført i en modifisert form helt inn på 1800-tallet.^{[trenger referanse]}

Vauban var også opptatt av økonomiske og statsfinansielle spørsmål og kritiserte i anonyme skrifter det samtidige skattesystemet i Frankrike.^{[trenger referanse]}