| Sundaastrild | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Taeniopygia guttata Vieillot, 1817 | |||
| Synonymi | |||
| Poephila guttata | |||
| Populærnavn | |||
| sundaastrild, sebrafink, sebraastrild | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Familie | Astrildfamilien | ||
| Slekt | Taeniopygia | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
| ver 3.1 LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | åpent landskap | ||
| Utbredelse: | Australia, Indonesia, Øst-Timor | ||
Sundaastrild (Taeniopygia guttata) er en art i astrildfamilien (Estrildidae), også kjent som sebrafink.

Sundaastrild er en nomadisk standfugl som er utbredt i Indonesia og storparten av Australia. Den forekommer helst ved savannelignende biotoper, i nærheten av vann og busker. Til og med i åpent åkerlandskap. Den har dog blitt introdusert andre steder, blant annet Portugal, Puerto Rico og USA hvor det finnes forvillede populasjoner av sebrafink.
Sundaastrild har et rødfarga konisk finkenebb, et hvitt og svart vertikal strek under øyet, gråblå isse og bryst, brungrå vingeoverside, og hvitt- og svartbåndet stjert.
Den lever hovedsakelig av frø, men også frukt. Arten driver dessuten med hekkeparasittisme.
Denne arten er bare kjent under navnet sebrafink i Norge.
Sundaastrild er en populær burfugl, men kalles nesten utelukkende for sebrafink i miljøet. Den regnes som enkel å ha med å gjøre, men må alltid holdes i grupper på minst to individer for å trives. Det regnes som vanskelig å temme dem, og de vil ikke kunne lære å snakke eller gjøre triks som andre burfugler som undulater.
Det er beskrevet to underarter av sundaastrild: