Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.
Seksualforbrytelser (tidligere kalt sedelighetsforbrytelser) er en samlebetegnelse på forbrytelser definert som «seksuell omgang», «seksuell handling» samt «seksuelt krenkende eller annen
uanstendig atferd».
I straffeloven var det tidligere bestemmelser om straff for slike forbrytelser i kapittel 19 og 38. Frem til 2000 definerte straffelovens kapittel 19 de såkalte sedelighetsforbrytelser, bl.a. forskjellige former for utukt. Fra august 2008 brukes betegnelsen seksuallovbrudd og omtales nå i straffelovens kapittel 26.
Seksualforbrytelser kan deles opp i to hovedgrupper. Den ene er forbrytelser som krenker det enkelte individs rett til å bestemme over egne kjønnsforhold. Et typisk eksempl på slike forbrytelser er voldtekt og seksuelt misbruk av barn (herunder også pedofili). Den andre gruppen er handlinger som ikke krenker enkeltpersoner, men samfunnets interesse i å verne den alminnelige seksualmoral. Eksempler på dette er salg og fremstilling av pornografi og seksuelle handlinger mellom voksne samtykkende personer som er nært beslektet (incest).
Hva som er en forbrytelse mot sedeligheten har endret seg gjennom tidene. Tidligere var for eksempel mannlig homofili, sex mellom menn, straffbart etter straffeloven § 213, men denne bestemmelsen ble opphevet i 1972. Straffeloven av 1902 opprettholdt en gammel straffebestemmels om «utugtig omgjængelse mellem personer af mandkjøn». Maksimalstraffen ble nedsatt til ett års fengsel. Bestemmelsen uttrykte også at «Påtale finder alene sted, når det påkræves af almene hensyn.» Det var denne paragrafen som stod til 1972.
Seksuell krenkende atferd og annen uanstendig atferd
Forarbeidet NOU 2022: 21, s.63, gjengir en straffe paragrafen som omhandler seksuell krenkende atferd og uanstendig atferd.
«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd
a) på offentlig sted, eller
b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket i det.»
I NOU 2022: 21, s.63 få en også frem at:
«Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd» er på samme måte som «utuktig atferd» en rettslig standard. Hva som anses for omfattet vil blant annet bero på den til enhver tid gjeldende moraloppfatning»
og at:
«Som påpekt i punkt 6.4 nevnes blotting og slibrigheter i forarbeidene som typiske eksempler på «seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd»
Hva som menes med «offentlig sted.» kommer også frem i NOU 2022:21, s.63 :
«Offentlig sted», som brukes i straffeloven § 298 bokstav a, er legaldefinert i straffeloven § 10. Det fremgår her at med «offentlig sted» menes et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes. Definisjonen må forstås slik at det må dreie seg om et fysisk sted
NOU 2022:21, s.68, får frem at det er to momenter som er viktig for å avgjøre om noe er uanstendig; om noe er seksuelt motivert, og virkning (eller virkningen noe kunne ha fått, i lys forsøk på straffbar handling). Typisk eksempel her er sjeldne tilfeller av nakenbading, hvor det ikke har vært fare for at noen forbispaserende kunne ha opplevd noe krenkende :
Høyesterett presiserte at «ikke enhver upassende og uønsket handling med et visst seksuelt preg rammes […] Etter praksis vil det også være et visst rom for uforsiktig eller klønete opptreden». Retten konkluderte – «under adskillig tvil» – med at handlingen ikke var å anse som seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd og la vekt på at «fotograferingen inngikk i det som først og fremst må karakteriseres som en kameratslig ramme om samværet mellom far og sønn». Det var sønnen som ønsket å bli fotografert naken. Tiltalte «hadde intet seksuelt motiv, og det er på det rene at sønnen verken da eller senere opplevde hendelsen negativt».
