Sentral nahuatl
Sentral nahuatl er ett av de fire hoveddialektområdene til det uto-aztekiske språket nahuatl, ifølge inndelinga til lingvisten Yolanda Lastra. Man tror at talerne av de sentrale dialektene ankom Mesoamerika seinere enn talerne av de andre dialektene, og at de tre øvrige dialektomådene derfor danner ett enkelt dialektkontinuum som er forskjellig fra sentral nahuatl.
De første talerne av sentral nahuatl var chichimekere som ankom det sentrale Mexico i flere grupper for å okkupere nye territorier. De spredte språket sitt til store deler av Mesoamerika. De siste chichimekerne som kom til området var aztekerne. Sentral nahuatl kalles også av og til for chichimekisk nahuatl.
I dag snakkes de sentrale dialektene av nahuatl i det østlige Estado de México, sørøstlige Hidalgo, sentrale Guerrero, nordøstlige, sørlige og sørøstlige Puebla, Morelos, sentrale Veracruz og i enkelte områder i Mexicos føderale distrikt og Tlaxcala.
Kjennetegn
- Har fonemet /tɬ͡/.
- Har /j/ før /e/ i begynnelsen av ord, som i yetl («bønne») og yestli («blod»). Unntaket er i regionen Tehuacán-Zongolica, på grunn av påvirkning fra østlig periferisk nahuatl.
- I enkelte ord kan det forekomme en /i/ istedenfor /e/, men dette er tilfellet bare i noen få landsbyer. Eksempler er yitl eller itl istedenfor yetl eller etl, og titl istedenfor tetl («stein»).
- Flertallssuffikset er -tin for røtter som ender med konsonant, som i ayohtin («gresskar, fl.»). På grunn av påvirkning fra østlig periferisk nahuatl er det imidlertid enkelte landsbyer i Tehuacán-Zongolica som bruker -meh.
- Kombinasjonen -tzin-tli som danner diminutiv, reduseres til -tzin i noen landsbyer, for eksempel ayohtzin istedenfor ayohtzintli («små gresskar»).
- Rota til pronomenene i entall kan miste -tl, for eksempel tehwa istedenfor tehwatl («du»).
- I regionen Tehuacán-Zongolica mister de nevnte pronomenene også stavelsen wa, for eksempel neh istedenfor nehwatl eller nehwa («jeg»).
- Pronomenene pluraliseres med -n, -n-tin eller -meh. De forskjellige regionene har ulike normer. For eksempel kan ordet «vi» sies enten tehwan, tehwantin eller tehwameh.
- Direksjonalene -tin og -kin skifter ut n-en med w eller h i mange landsbyer, for eksempel kochitiw eller kochitih istedenfor kochitin («han/hun kommer til å gå og legge seg»).
- Har prefikset o- i preteritum, og de fleste dialektene har det også i kopreteritum og fortidsdireksjonaler.
- Verba i gruppe 3 som har kort rot har suffikset -ki i tredje person entall. Alle verba i gruppe 2 har suffikset -ki i entall i preteritum i regionen Tehuacén-Zongolica.
- Ordet yehyekatl («vind») forekommer ofte som ehekatl i flere regioner. I mange landsbyer sier man sowatl istedenfor siwatl («kvinne»). /w/ kan også falle bort, og ordet uttales dermed soatl.