
Serendipitet er en utilsiktet oppdagelse, en positiv overraskelse ved søken etter noe annet. Ordet er en fornorsket variant av det engelske serendipity som ble skapt av den britiske forfatteren Horace Walpole i et brev til Horace Mann i 1754: «Denne oppdagelsen er visselig nesten av den typen jeg kaller serendipitet, et meget uttrykksfullt ord.» Ordet hadde sin opprinnelse i det han kalte en «enfoldig saga med navnet Tre prinser fra Serendip; … [disse gjorde] noen ganger, gjennom tilfeldigheter og skarpsindighet, oppdagelser av slikt de ikke var ute etter». Walpole henviste til en persisk fabel om tre prinser fra Serendip, et gammelt persisk navn på Sri Lanka, som stadig gjør oppdagelser.
Ordet ble opprinnelig brukt for å betegne evnen til å dra nytte av funn som man tilfeldig har kommet over i jakten på noe annet. I dag benyttes det også ofte om selve gjenstanden for oppdagelsen.
Norske synonymer kan være «(tilfeldig) griseflaks», «lykketreff», «vitenskapsflaks», «tilfeldighetshell» og «snubleflaks».