Serendipitet

Da Alexander Fleming beskrev legemiddelet penicillin i 1928, skal han ha oppdaget at muggsopp dreper bakterier ved serendipitet, det vil si det å finne noe annet verdifullt enn det en opprinnelig lette etter. Den skotske mikrobiologen undersøkte egentlig hvordan spytt og tårer påvirker bakterier, men fikk ved et lykketreff den ene bakterieprøven tilfeldigvis forurenset av muggsoppsporer fra et naboeksperiment. Dermed oppdaget Fleming en gruppe stoffer som kom til å revolusjonere behandlingen av infeksjoner. Bildet viser Fleming i arbeid med framstilling av penicillin under andre verdenskrig.

Serendipitet er en utilsiktet oppdagelse, en positiv overraskelse ved søken etter noe annet. Ordet er en fornorsket variant av det engelske serendipity som ble skapt av den britiske forfatteren Horace Walpole i et brev til Horace Mann i 1754: «Denne oppdagelsen er visselig nesten av den typen jeg kaller serendipitet, et meget uttrykksfullt ord.» Ordet hadde sin opprinnelse i det han kalte en «enfoldig saga med navnet Tre prinser fra Serendip; … [disse gjorde] noen ganger, gjennom tilfeldigheter og skarpsindighet, oppdagelser av slikt de ikke var ute etter». Walpole henviste til en persisk fabel om tre prinser fra Serendip, et gammelt persisk navn på Sri Lanka, som stadig gjør oppdagelser.

Ordet ble opprinnelig brukt for å betegne evnen til å dra nytte av funn som man tilfeldig har kommet over i jakten på noe annet. I dag benyttes det også ofte om selve gjenstanden for oppdagelsen.

Norske synonymer kan være «(tilfeldig) griseflaks», «lykketreff», «vitenskapsflaks», «tilfeldighetshell» og «snubleflaks».

Eksempler

Referanser

  1. ↑ nrk.no 2007: Tabben som ble menneskets redning
  2. ↑ Oppslagsordet «serendipitet» i Det Norske Akademis ordbok
  3. ↑ Richard Boyle: The Three Princes of Serendip 2000, på www.livingheritage.org
  4. ↑ «Om serendipitet ved å bla i ordbøker av papir.». Arkivert fra originalen 25. oktober 2018. Besøkt 25. oktober 2018.
  5. ↑ nrk.no 2007: "Serendipity" – en slags griseflaks
  6. ↑ Norsk blogginnlegg 2018 om «Snubleflaks og valgets kvaler»
  7. ↑ Bill Bryson: Notater fra en liten øy (s. 191), Gyldendal, ISBN 82-05-32507-3