| Sericus | |||
|---|---|---|---|
 Brunsmeller, Sericus brunneus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sericus Eschscholtz, 1829 | |||
| Synonymi | |||
| = | |||
| Populærnavn | |||
| Storsmellere | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Smellere | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 22, 1 i Norge | ||
| Habitat | terrestrisk, larvene i død ved | ||
| Utbredelse | Holarktisk | ||
| Inndelt i | |||
|
| |||
Sericus er en slekt av biller som hører til familien smellere (Elateridae).
Middelsstore (ofte ca. 10 millimeter), nokså brede, blanke, brunlige smellere. Antennene er gjerne sagtakkede, pronotum hvelvet med rundede sider, gjerne kledt med korte, mørke, oppstående hår. Dekkvingene er nokså jevnbrede med fine, skarpe punktstriper.
Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.
Storsmellernes larver lever for det meste i morken, død ved. Denne slektens larver synes å være rovdyr.
Slekten har en holarktisk utbredelse, mest i de nordlige områdene.
Slekten må ikke forveksles med oldenborre-slekten Serica, som også har én norsk art, brun oldenborre (Serica brunnea). Dette vitenskapelige navnet (hunkjønn) skiller seg fra Sericus brunneus (hankjønn) bare på kjønnet.
