| Setizembrus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Setizembrus Germann, 2025 | |||
| Populærnavn | |||
| furusnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Tribus | Pissodini | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 10 | ||
| Habitat | terrestrisk, skog | ||
| Utbredelse | Asia | ||
| Inndelt i | |||
Setizemmbrus er en slekt av snutebiller.
Middelsstore (gjerne ca. 10 millimeter), avlange, brunlige snutebiller. Kroppen er avlang, kledt med korte, tykke børster. Hodet er ganske stort med en lang, slank snute som ofte er noe utvidet i den ytre halvdelen. Antennene sitter vanligvis festet nær spissen av snuten og er ganske lange og kraftige, knebøyde med en markert kølle ytterst. Brystskjoldet (pronotum) er litt bredere enn langt, med rundede sider, mer eller mindre kraftig punktert. Dekkvingene er vanligvis mer eller mindre ovale på form, med eller uten tydelige punktrekker. Beina er lange og kraftige, leggene ender i en kraftig, innoverrettet torn som gjør at billene kan klamre seg fast til det de sitter på slik at de kan være ganske vanskelige å få løs.
De fleste artene av Pissodini er knyttet til bartrær, særlig finner man mange arter på furu. Larvene utvikler seg i død ved, eller under barken på svekkede, men ennå levende trær. Larveutviklingen kan være flerårig, og de voksne billene kan også leve i flere år. De voksne billene gnager på barken på unge greiner og på nye skudd, og kan gjøre stor skade i plantefelt.
Slekten er bare kjent fra Malaysia.