| Severin Lieblein | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. mai 1866 Oslo | ||
| Død | 23. juni 1933 Eidsvoll | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, egyptolog | ||
| Far | Jens Lieblein | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk | ||
Johan Nikolai Severin Lieblein (1866–1933) var en norsk forfatter.
Han var sønn av professor i egyptologi Jens Lieblein og Johanna Alette Danielsen (1838–1866). Etter å ha vært elev ved Aars og Voss' skole ble han student i 1885 og var et ivrig medlem av Studentersamfundet. Han fulgte også med sin far på en reise til Egypt, Hellas, Italia, Sveits og Frankrike. Etter å ha begynt å studere medisin og orentalistikk forlot han universitetet og tilbragte flere år på reise i Afrika. I fem år oppholdt han seg i Marokko, hvor han skrev reisebrev til norske aviser, særlig Morgenbladet.
I 1901 ga Lieblein ut reiseskildringen Fra fremmed Land, og året etter kom erindringsboken Bedre Mands Barn. Romanen Den sidste av sin slægt (1910) bygget på minner fra 1880-årene. Ellers utga han en rekke bøker som bygget på opplevelser fra reisene i Afrika. Flere av bøkene hans ble oversatt til tysk.
De siste årene av sitt liv bodde han i Eidsvoll.