| Sheikh Hasina | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. sep. 1947 Tungipara Upazila | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Eden Girls' College | ||
| Ektefelle(r) | M. A. Wazed Miah (1967–2009) | ||
| Far | Sheikh Mujibur Rahman | ||
| Mor | Sheikh Fazilatunnesa Mujib | ||
| Søsken | Sheikh Kamal Sheikh Russel Sheikh Rehana Sheikh Jamal | ||
| Barn | Sajeeb Wazed Saima Wazed | ||
| Parti | Bangladesh Awami League | ||
| Nasjonalitet | Pakistan (1947–1971) Bangladesh | ||
| Medlem av | Sheikh–Wazed family | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1998)
Indira Gandhi-prisen (2009) Pearl S. Buck Award (2000) Champions of the Earth (2015) Honorary Fellow of Bangla Academy Deshikottam (1999) Æresdoktor ved Russlands Folkevennskapsuniversitet (2000) Æresdoktor ved Waseda-universitetet Time 100 (2018) Agent of Change Award (2016) | ||
| Signatur | |||
Sheikh Hasina (født 1947) er en bangladeshisk politiker og tidligere statsminister i Bangladesh. Hun ble i 1981 valgt som president i det politiske partiet Awami-ligaen.
Hun er den eldste av de fem barna til Sheikh Mujibur Rahman, som var grunnlegger og den første presidenten i Bangladesh. Hun var gift med den internasjonalt kjente kjernefysiske forskeren Wajed Miah til hans død i 2009. «Sheikh» er et familienavn, ikke tittelen sjeik.
Hennes politiske karriere startet som student-aktivist i 1960-årene, mens hun gikk på Eden College.
Den 14. og den 15. august 1975 ble nesten hele hennes familie, inkludert hennes mor, far og tre brødre, drept i et statskupp. Kuppet ble utført av offiserer fra den bangladeshiske hæren. Flere av disse offiserene hadde vært frigjøringshelter under den bangladeshiske frigjøringskrigen i 1971. Sheikh Hasina og hennes søster, Sheikh Rehana, var på denne tiden på reise i Vest-Tyskland og slapp dermed unna. De to jentene søkte tilflukt i Storbritannia og senere i India.
I 1981 ble Sheikh Hasina valgt til president i Bangladesh Awami-ligaen, mens hun ennå bodde i eksil i India. Etter at hun returnerte til landet, ble president Ziaur Rahman myrdet i enda en statskupp i mai 1981. Året etter hadde general Hossain Mohammad Ershad erobret makten gjennom en fredelig statskupp og han erklærte unntakstilstand. I 1984 ble Hasina satt i husarrest i februar og så igjen i november på grunn av politisk aktivisme som myndighetene ikke likte. I mars 1985 ble hun på nytt satt i husarrest for en periode på tre måneder.
Sheikh Hasina og hennes parti Awami-ligaen deltok i parlamentsvalget i 1986, mens generalløytnant Hossain Mohammad Ershad var president. Hasina var leder for opposisjonen i Bangladesh i perioden 1986–1987. Hasinas beslutning om å delta i parlamentsvalget har i ettertid blitt kritisert av hennes motstandere, fordi dette valget ble avholdt under et diktatoriske styre. Hennes støttespillere hevder på sin side at hun brukte dette valget for å på en effektivt måte å utfordre diktator Ershad og hans styresett. Parlamentet ble oppløst i desember 1987.
De første demokratiske valg etter diktatorstyret var over ble avholdt i 1991. Dette var etter en lang periode med militært regime. En midlertidig regjering, ledet av Shahabuddin Ahmed, den avtroppende høyesterettsjustitiarius, hadde oppsyn over valget som ble avholdt i 1991 og tok selv over makten.
Etter valget i 1996 ble hun statsminister og beholdt regjeringsmakten til 2001. Ved parlamentsvalget i 2008 vant hennes parti på ny, og hun ble statsminister i 2009. Senere ble hun gjenvalgt i 2014 og 2018.
Hun fratrådte 5. august 2024 etter omfattende protester. I november 2025 ble hun og tidligere innenriksminister Asaduzzaman Khan Kamal dømt til døden på grunn av at hundrevis av studenter ble drept i disse demonstrasjonene.