Shidaiqu (kinesisk: 時代曲, pinyin: shídàiqǔ) er en fusjon av kinesisk folkemusikk og europeisk jazz som oppstod i Shanghai i Kina i 1920-årene.
Uttrykket (shídàiqǔ betyr «æraens sanger» på mandarin. Når det synges på kantonesisk, kalles det 粵語時代曲, og når det synges på amoydialekt kalles det 夏語時代曲.
Shidaiqu var fremherskende i Shanghai fra 1920-årene av, og nådde sitt høydepunkt i 1940-årene. Så døde den ut i 1952 da det nye kommunistiske styre stengte nattklubbene og stanset popmusikkproduksjonen. Tradisjonen flyttet så til Hongkong og nådde nye høyder der i 1950-årene og 1960-årene, da den ble fortrengt av taiwansk pop (sunget på mandarin), og senere av cantopop. Noen betrakter shidaiqu som en tidlig form for mandopop.