Signe Schmidt-Nielsen

Utdannelse

Hun tok studenteksamen ved Wallingska Skolan i Stockholm i 1896. Etter eksamen ønsket hun å studere medisin, men ettersom hennes far mente dette ikke passet for en kvinne, bestemte hun seg for å studere fysikk. Hun oppnådde graden fil.kand. i Uppsala i 1901, og fortsatte deretter ved Stockholms Högskola, nå Stockholms universitet. I 1902 ble hun ansatt som amanuensis i fysikk hos Svante Arrhenius, den svenske kjemikeren som i 1903 ble tildelt Nobelprisen i kjemi. Hun var en dyktig matematiker, og Arrhenius søkte ved flere anledninger hennes hjelp, når han hadde spesielt vanskelige integrasjonsproblemer.

Hun fortsatte sine studier, samtidig med at hun arbeidet som amanuensis, og i 1906 tok hun lisensiatgraden. I disse årene hadde hun i tillegg lærerposter ved Almquistska Skolans Gymnasium og ved Åhlinska Skolen. (Wergeland) I 1907 ble hun promovert til fil.dr. ved Stockholm Högskola for avhandlingen De Gasentladung und hire Abhängigkeit von der Temperatur. Hun var den første kvinne som ble tildelt doktorgrad i fysikk i Sverige, og hun var den tredje kvinne i landet som oppnådde en doktorgrad.

Ekteskap

I 1904 ble nordmannen Sigval Schmidt-Nielsen ansatt som dosent i biokjemi ved Stockholm Högskola, samtidig som han skulle forelese i medisinsk kjemi ved Karolinska Institutet. Han hadde studert i Tyskland, Belgia og Sveits, og tok sin dr.philos.-grad ved Universitetet i Basel i 1901. Han møtte Signe Sturzen-Becker, og de to giftet seg i 1907 og flyttet til Oslo, der Sigval Schmidt-Nielsen var blitt ansatt som dosent ved Universitetet i Kristiania.

Fra fysikk til ernæringsfysiologi og kjemi

I 1913 flyttet paret til Trondhjem, der mannen var blitt ansatt som professor i teknisk organisk kjemi og næringsmiddelkjemi ved den forholdsvis nyetablerte Norges Tekniske Høgskole (NTH). NTH kom til å bli begges arbeidssted for resten av deres yrkesaktive liv. Signe Schmidt-Nielsen hadde ingen formell stilling der. Trætteberg antar at hun arbeidet gratis, eller med honorar fra forskningsprosjekter.

Hun skiftet forskningsfelt da hun flyttet til Norge. Hun og mannen fikk fire barn, født mellom 1909 og 1915, og hun fant ikke tid til å forske videre innenfor fysikken. Sammen med mannen arbeidet hun med felter innen ernæringsfysiologi og kjemi, enzymer og vitaminer. Alle hennes publikasjoner innen disse feltene er utgitt med mannen som medforfatter. Professor Harald Wergeland skrev i sin minnetale i 1960 at hun nå hadde «… beveget seg mot studier av den levende natur; om enn ofte fra fysikk-kjemisk synspunkt. I betraktning av henne tidligere dragelse mot medisinen, var dette sikkert ikke bare et praktisk skifte av arbeidsområde, diktert av flytningen fra Stockholm, men også en opprinnelig interesse som fikk utfolde seg».

I 1908 publiserte Signe og Sigval Schmidt-Nielsen sin første undersøkelse av løpe-enzymets reaksjon på lys og mekaniske innvirkninger. Dette ble det første i en lang rekke arbeider som knytter henne til kjemien. Enzymundersøkelsene ble publisert både i norske og utenlandske tidsskrifter, og hun omtalte dem i foredrag.

Heder og siste år

Hun var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1926, da hun ble innvalgt som Selskabets første kvinnelige medlem.

I 2006 ble DKNVS' minnemedalje tilegnet Signe Schmidt-Nielsen i anledning av at hun var den første kvinne som var blitt innvalgt i Selskapet, 80 år tidligere. Tilegnelsen innebar at det var hennes portrett som var gjengitt på medaljens advers.

Etter at mannen døde i 1956, flyttet hun tilbake til Stockholm og levde sine siste år der, under omsorg av barn og svigerbarn.