Sild

Sild
Nomenklatur
Clupea harengus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
sild
(mussa, bladsild, feitsild)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenSildefisker
FamilieSildefamilien
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)

Økologi
Habitat: frie vannmasser
Utbredelse: Nord-Atlanteren og Østersjøen

Sild (Clupea harengus) er en fisk i sildefamilien. Den kan bli opptil 40 cm lang, og har en tett kropp med store blanke skjell og stor kløftet halefinne.

Silda er en utpreget stimfisk, som stort sett lever av plankton, og da hovedsakelig små krepsdyr. Den gyter i februar–mars, når vannet har akkurat passende temperatur og saltholdighet. Den er en av våre viktigste matfisker, med en mengde anvendelsesområder.

Den minste silda (5–10 cm) kalles mussa. Når den blir omkring 1,5 år gammel har den en lengde på ca. 13–19 cm, og kalles bladsild. Etter 2,5–4,5 år er silda voksen (20–30 cm lang), og kalles feitsild. Feitsilda utvikler seg til gyteferdig fisk som gyter i stim, for deretter å vandre ut i havet til et område mellom Island og Spitsbergen.

Silda blir metaforisk kalt «havets sølv» på grunn av sin farge og økonomiske betydning. :

Vintersildfisket

Utdypende artikkel: Sildefiske

Sild (Clupea harengus) i tønne.


Vintersildfisket er fiske etter sild (såkalt storsild) som kommer inn til Vestlandskysten for å gyte. En kjenner til dette fiskeriet allerede fra norrøn tid. Silda har kommet, og blitt borte med ujevne mellomrom. Og er, i perioder, blitt fisket helt sør til svenskekysten. I 1940, og flere av krigsårene ble cirka halvparten av silda fanget i Rogaland.

Sildestim