| Simianus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Simianus Blanchard, 1853 | |||
| Synonymi | |||
| Homoeorhipis Fairmaire, 1887, Horatocera Lewis, 1895, Simianellus van Emden, 1924 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Callirhipidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 32 | ||
| Habitat | terrestrisk, larvene død ved | ||
| Utbredelse | Asia | ||
| Inndelt i | |||
Simianus er en slekt av biller med larver som lever i død ved. De kan særlig kjennes på hannenes antenner, der hvert ledd har en lang sideutvekst, og antennen derfor blir buskete.
En middelsstor, avlang, halvblankb bille. Hodet er svart, forholdsvis lite med ganske store, utstående fasettøyne. Antennene er kraftig kamformede hos begge kjønn, mest hos hannene. Pronotum er brunrødt, klokkeformet, dekkvingene kan være brunrøde eller svarte, nokså lange og jevnbrede, med en litt læraktig overflate og tydelige lengdefurer. Oversiden er uten påfallende hår.
I motsetning til de fleste andre medlemmene i gruppen mudderbiller (Dryopoidea) (hvis det nå er der callirhipidene hører hjemme) er disse billene ikke knyttet til vann. Larvene utvikler seg i gamle, råtne trestokker som er sterkt angrepet av sopp (hvitråte). De voksne billene kommer gjerne til lys, og lever trolig ganske kort tid.
Artene lever i Asia (Malaysia, Filippinene, Taiwan).