| Simon Brehm | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. des. 1921 Sverige | ||
| Død | 11. feb. 1967 (45 år) | ||
| Beskjeftigelse | Bandleder, plateprodusent, jazzmusiker, komponist, musiker | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz | ||
| Instrument | Kontrabass | ||
| IMDb | IMDb | ||
Simon «Boheme» Brehm (1921–1967) var en svensk musiker (gitar, bass, piano), orkesterleder, komponist og plateprodusent.
Han spilte piano og klarinett, og lærte seg gitar under et sykehusopphold (skarlagensfeber, 1940). Han antok så gitarrollen i Fair Play, der også Hasse og Gösta Theselius medvirket. På bass bidro han på flere titalls innspillinger i orkestre som Embassy Sextett, Royal Swingers fra Uppsala, samt orkestre ledet av bl.andre Owe Kjell, Charlie Norman, Arne Hülpher, Carl-Henrik Norin og Miff Görling.
Hans eget orkester (1946–) hadde besetning med bl.andre Arne Domnérus, Lill-Babs, Ove Lind og norske Bjarne Nerem (1952–1955) og Egil Johansen (1954). Brehms besetninger ble etterhvert mye brukt for internasjonale berømtheter på turne i Europa, herunder Hot Lips Page, Teddy Wilson, Sonny Clark, Annie Ross og Tyree Glenn.
På 1950-tallet etablerte han plateselskapet Karusell Grammofon og spilte med internasjonale besøkende storheter som Stan Getz. Videre ble han etterhvert manager for Lill-Babs og kapellmester i TV-serien Hylands hörna, der han bl.annet oppdaget norske The Pussycats (1965) og ga disse deres første platekontrakt (Ebb Tide, 1965).
Brehm komponerte musikk til selvreflekterende melodier som «Melancholie», «Blues for a broken bass», «Karusell blues» og «Big Simon blues».
Videre skrev han filmmusikk og filmografi til en rekke helaftensfilmer – Den usynlige muren (1944), Stackars lilla Sven (1947), Kvinnan som försvann (1949), Drömsemester (1952), I dur och skur (1953), Resan til dej (1953), Blockerat spår (1955), Suss gott (1956), Det svänger på slottet (1959), Svenska Floyd (1961) og En nolla för mycket (1962).