| Simon Sechter | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. okt. 1788 Frymburk | ||
| Død | 10. sep. 1867 (78 år) Wien | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, dirigent, musikkforsker, pedagog, musikkpedagog, musikkteoretiker, universitetslærer, pianist, lærer, musikklærer, musiker, organist, composition teacher | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Piano, orgel | ||
Simon Sechter (1788–1867) var en østerriksk musikkteoretiker, musikkpedagog, organist, dirigent og komponist.
Sechter kom til Wien i 1804 for å studere hos Antonio Salieri. I 1824 overtok han posten som hofforganist etter Jan Václav Voříšek. Fra 1810 underviste han i klaver og sang ved en blindeskole. I 1828 underviste han den allerede dødssyke Franz Schubert i kontrapunkt. Sechter ble i 1851 utnevnt til professor i komposisjon ved konservatoriet ved Gesellschaft der Musikfreunde i Wien.
Han er gravlagt i en æresgrav ved Wiener Zentralfriedhof (gruppe 0, rad 1, nr 23).
I 1894 ble Sechtergasse i Wien-Meidling oppkalt etter ham.
Sechters undervisningsmetoder var svært strikte. For eksempel forbød han Anton Bruckner å skrive originalkomposisjoner mens han fikk undervisning i kontrapunkt. Sechter underviste Bruckner per post fra 1855 til 1861 og regnet ham som sin beste student. Da studietiden var slutt, skrev Sechter en fuge han dediserte Bruckner.
Sechters trebinds avhandling om komposisjonsprinsipper, Die Grundsätze der musikalischen Komposition (1853–54) fikk en stor innflytelse på mange senere teoretikere. Tankene hans er avledet av Jean-Philippe Rameaus teori om generalbass, alltid diatonisk. Sechter var talsmann for renstemthet til forskjell fra veltemperert stemming.
Sechter var også komponist og skal ha skrevet mer enn 8000 verk, deriblant 5000 fuger – om mulig skrev han en hver dag. Dessuten komponerte han messer og oratorier, riktignok ble bare hans orgel- og klaverstykker og to strykekvartetter publisert.