Simplicia (enkeltting) er i farmasi- og medisinhistorien motsetningen til begrepet composita (sammensatte ting). I farmasien og i medisinen er simplicia slike legemiddel som betår av enkelte deler av planter, dyr eller mineraler. Composita består derimot av flere deler.
I tillegg kommer etterhvert begrepet praeparata, som betegner legemidler som produseres fra enten simplicia eller composita ved forminskning eller knusing, ved varmebehandling eller ved løsemiddelbehandling. Denne formen for composiota kalles også kombinasjonspreparater.
I det 1. århundre beskriver Dioskurides og likeså Plinius i sine verker om legemidler utelukkense simplicia. Deres arbeider videreføres av senantikke forfattere (Pseudo-Apuleius) og av middelalderforfattere (Macer floridus - Circa instans). Også Liber iste omhandler slike ikke sammensatte legemidler, mens derimot Antidotarium Nicolai utførlig tar for seg composita.
I den romerske keisertiden ble det stadig mer populært å kreere legemidler ved blandinger av simplicia og slik fremstille nye composita. I denne sammenheng fikk man også Scribonius Largus' verk Compositiones.
I 2. århundre skrev Galen både om simplicia og om composita. Galen fikk innflytielse på arabiske forfattere. Slik behandlet Avicenna i 2. Bok av Medisinens kanon enkeltlegemidler (simplicia) og i 5. Bok sammensatte legemidler (composita).
I 1500 kalte Hieronymus Brunschwig sin Kleines Destillierbuch «Liber de arte distillandi de Simplicibus. Das Buch der rechten kunst zu distilieren die einzigen ding.» Han beskrev fremstillingen av destillater av enkle plante- eller dyredeler. I 1512 kom hans «Großes Destillierbuch» med tittelen «Liber de arte Distillandi de Compositis. Das buch der waren kunst zu distillieren die Composita …» I denne bok beskrev han fremfor alt destilater fra blandinger av simplicia.
De såkalte botanikkens fedre polemiserte mot «araberne» og beskyldte dem for å i for stor grad foretrekke de sammensatte legemidler fremfor de enkle. Denne polemikken ble videre forgiftet med heftige feider der humanistene stred mot «araberne».