Sindelfingen

Bystruktur

Sindelfingen består av den egentlige byen så vel som de to bydelene Maichingen og Darmsheim som ble tilknyttet i 1971. For tiden oppstår en ny bydel, den såkalte „Flugfeld“ (flyplass). Flugfelden er et fellesprosjekt mellom Sindelfingen og Böblingen.

I kjernebyen er det noen boligområder som har egne navn som Spitzholz, Eichholz eller Hinterweil.

Religion

Sindelfingen var opprinnelig del av bispedømmet Konstanz

Da byen hørte til Württemberg siden 1300-årene, ble byen protestantisk under hertug Ulrich i 1535 som følge av reformasjonen. Hovedkirken er Martinskirken, en av den eldste kirkene til landet (ordinasjonen i 1083). Alle fire menigheter danner den protestantiske helmenigheten Sindelfingen. Etter reformasjonen katolikker er i Sindelfingen siden enden av 1800-årene. Den første katolske kirken er kirken „Zur Heiligsten Dreifaltigkeit“ som ble bygd i 1952.

I Sindelfingen er det også organiserte menigheter tilhørende blant annet De frie evangeliske forsamlinger, Medodistkirken, Baptistsamfunnet, Den nyapostoliske kirke og et kristnet tyrkisk samfunnet (Türkçe Konusan Kilise Toplulugu). Mange Sindelfingenborgere tilhører ikke-kristne trossamfunn. De meste er muslimer, som i mellomtiden har en egen moské.

Tilknyttet byer

• 1. september 1971: Darmsheim
• 1. desember 1971: Maichingen

Befolkning

Innbyggertallene ble bedømt, resultatene til folketellinger (*) eller statistiske data. Alle tallene siden 1871 fra „Statistisches Landesamt Baden-Württemberg“.

Byrådet

Byrådet består av 45 representanter siden den siste valget på 13. juni 2004.

Borgermester

Den første borgermesteren til landsbyen, den såkalte „Schultheiß“, ble navnet i 1255. I 1271 ble navnet en Schultheiß til byen. Siden 1930 den første mannen i byen ble kalt „Bürgermeister“. På 1. februar 1962 Sindelfingen ble „Große Kreisstadt“ og så ordføreren blir nevnet „Oberbürgermeister“. Denne blir valgt for åtte år.

Ordfører siden 1819

• 1819–1826: Johann Friedrich Dinkelacker
• 1826–1832: Johann Breuning
• 1832–1849: Christian Immanuel Conz
• 1850–1895: Johann Gottfried Frank
• 1895–1932: Wilhelm Hörmann
• 1932–1945: Karl Pfitzer
• 1945–1946: Werner Häring
• 1946–1977: Arthur Gruber
• 1977–1993: Dr. Dieter Burger
• 1993–2001: Dr. Joachim Rücker
• Siden 2001: Dr. Bernd Vöhringer

Våpen og flagg

Sindelfingens våpen viser tre hjortehorn over et svart kors. Hjortehorn symboliserer tilhørigheten til Württemberg. Byflagget er svart-kvitt. Våpenet og flagget har en lang tradisjon.

Vennskapsbyer

• Schaffhausen (Sveits), siden 1952
• Corbeil-Essonnes (Frankrike), siden 1961
• Sondrio (Italia), siden 1972
• Dronfield, North East Derbyshire (Storbritannia), siden 1981
• Győr (Ungarn), siden 1989
• Torgau (Sachsen / Tyskland), siden 1988
• Chełm (Polen), siden 2001

Siden 1955 Sindelfingen står fadder til fordrevne fra byen Würbenthal i Sudetenlandet.

Trafikk

Sindelfingen ligger nærmest motorveien A 81 (Würzburg–Gottmadingen) som krysser seg med A 8 nordøst i byen. Dessuten har Sindelfingen tilknytning til forbundsveien B 464 (til Reutlingen) og B 14 (til Stuttgart). Sindelfingen har ikke regelmessige jernbaneforbindelser. Fra 2010 skulle kjøre den nye S-banen S60 (S-banen Stuttgart) med stoppesteder i Sindelfingen og bydelen Maichingen. For tiden er det to stoppesteder på området til Böblingen (S1 stoppested Goldberg og stasjonen Böblingen for regionale tog) som er fort oppnåelig fra Sindelfingen. S-banene og bussene er del av VVS (Verkehrsverbund Stuttgart / trafikkforbundet Stuttgart). Lufthavnen Stuttgart er også fort oppnåelig med S-banen eller bilen.

Museer

• Det gamle rådhuset til bydel Maichingen huser „galleriet til byen Sindelfingen“ og det middelse rådhuset til Sindelfingen huser „Lütze-museet“, som har åpnet i 1990
• Sindelfingens historie kann ble fulgt i „bymuseet“, som er i det gamle rådhuset fra 1478 og det salthuset (1592) (fri inngang). I salthuset er også den würbenthaler hjemstedstua.
• Den „gamle veveriskolen“ har fått plass til et vevermuseet.
• Siden 1994 er det „huset til historien til IBM-databehandlingen“ huset i en gammel IBM-fabrikk.

Byverk

Den gamle rådhuset og Martinskirken (1083) er kjennetegn til byen. Annet severdigheter er:

• Det middelse rådhuset ved „Marktplatz“ (torget)
• „Kurze Gasse“ (kort smug) med bindigsverkhus
• Gammel kirkegården (bak biblioteket)
• Klostersjø
• Forhenværende Landesgartenschau (hageutstilling) (med liten banen i Sommerhofen-Park)
• Svømmehallen og friluftsbadet
• Goldbergtårnet
• Fuglbeskyttelse-og-informasjon-sentrumet (VIZ) ved friluftsbadet (fri inngang)
• Tårnet Sindelfingen-Steige
• Tårnet Sindelfingen-Eichholz
• Vennskapsbrønnen på „Marktplatz“ (ble formt fra Bonifatius Stirnberg. Rundt en stor Pegasus-brønn ble stil topp seks små brønner som symboliserer den seks vennskapsbyene. Figurene er bevegelig.
• Fotgjengeroverganger av carrara-marmor i „Ziegelstraße“ (teglsteingate).
• Sporthall „Glaspalast“ fra Günter Behnisch (1977).

Fritid og sport

• Badesentrum Sindelfingen
• Den liten banen i Sommerhofen-Park (kjører søndags, fra april inntil september)
• Glaspalast – Sporthall med 200-m-tartan-løpebanen, 2 judohaller, 8 bowlingbaner, trenings- og gymnastikkrom.

Regelmessige arrangementer

• Den internasjonale gatefesten på den tredje junihelgen er en av den største gatefesten i Europa. Tre døgn med danser, folklore og selvfølgelig delikatesser.
• En internasjonal friidrett-hallmeeting i Glaspalast på årets begynnelse. 1994 verdensrekord i 7,3 s på 60 m hekkeløpet (Colin Jackson)
• På årets begynnelse den verdenskjente Mercedes-Benz-Junior-Cupen

Foreninger

• VfL Sindelfingen; dennes kvinnelig fotballag kjemper i den 2.BL Syd.
• Billard-Club Sindelfingen (BCS) som kamper i 1. Bundesliga; den 14.1e verdensmesteren Oliver Ortmann spiller for Sindelfingen.

Æresborgerer

Disse personene er æresborgerne av Sindelfingen:

• 1918: Mina Zweigart, firma Zweigart
• 1946: Wilhelm Hörmann, ordfører
• 1951: Dr. Wilhelm Haspel, direktøren i Daimler-Benz
• 1963: Dr. Wilhelm Langheck, direktøren i Daimler-Benz
• 1963: Arthur K. Watson, presidenten i IBM
• 1970: Karl Hummel, kommunestyre
• 1975: Ernst Schäfer, kommunestyre

Sønner og døtre

• ved 1444, Johannes Widmann (i Maichingen), † 31. desember 1524 I Pforzheim, legen til hertugen “Eberhard im Bart“ og til hertugen [[Ulrich

(Württemberg)|“Ulrich von Württemberg“]]

• 1806, 6. juni, Ottmar Friedrich Heinrich Schönhuth, † 6. februar 1864 i Edelfingen (i dag Bad Mergentheim), prest og historiker
• 1820, 26. november, Friedrich Heise, † 22. juli 1866 i Stuttgart-Bad Cannstatt, tysk komikker
• 1941, Lutz Ackermann, tysk billedhogger
• 1941, 30. juni, Wolfgang Hermann Körner, tysk forfatter
• 1948, 6. april, Friederike Roth, tysk forfatter
• 1965, Heidrun Gärtner, tysk skuespiller
• 1966, Uwe Spinder, tysk kabarettist
• 1966, 20. november, Oliver Hasenfratz, † 14. november 2001 i Berlin, tysk skuespiller
• 1984, 9. september, Susanne Stadlmüller, tysk kunstløper

Videre personligheter

Personligheter som levde i Sindelfingen

• Wilhelm Friedle, direktøren til Daimler-Benz i Sindelfingen inntil 1935 brakte samlebåndet til Tyskland
• Gustl Hohenstein, byggeren til „Häuser der Konfektion“ og messen Sindelfingen
• Roland Emmerich, Hollywood-regissør; vokste opp i Sindelfingen