| Sintagona | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Sintagona Medvedev, 1998 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Tenebrionidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 1 | ||
| Habitat | terrestrisk, de fleste i tørre miljøer | ||
| Utbredelse | Asia | ||
| Inndelt i | |||
Sintagona er en slekt av skyggebiller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer. De har derfor meget stor evne til å motstå uttørking.
Middelsstore til ganske store (gjerne ca. 13 millimeter), ovale, ofte matte og mørke skyggebiller. De har et ganske tykt hudpanser som gjør dem motstandsdyktige mot uttørking.
Skyggebillene har utpregede tilpasninger til å overleve i tørre miljøer, med meget tykk, vanntett kutikula og velutviklede ekskresjonsorganer (malpighiske rør) som tar vare på det aller meste av fuktigheten. De fleste av artene lever da også i tørre omgivelser, men det finnes også arter som lever blant annet i sopp. Stort sett lever skyggebillene av ulike slags dødt plantemateriale.
Siden de fleste skyggebillene er knyttet til ørkener og andre tørre miljøer finner man ikke mange arter i Norge, men noen finnes også her på tørre steder. Blant annet kan man i sanddyner finne den lille, gråsvarte arten Phylan gibbus som der lever under ganske ørkenlignende vilkår.
Slekten er utbredt i Asia, rundt Himalaya i India, Nepal og Tibet.