Sintor
| Sintor | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Sintor Schönherr, 1839 | |||
| Populærnavn | |||
| soppsnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Curculionoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 50 | ||
| Habitat | terrestrisk, lever av sopp på død ved | ||
| Utbredelse | Gamle verden | ||
| Inndelt i | |||
Sintor er en slekt av soppsnutebiller som lever av sopp som vokser på død ved.
Utseende
Små, sylindriske, mørke soppsnutebiller. Snuten er lengre enn resten av hodet, nokså bred og flat.
Levevis
Både larvene og de voksne billene ernærer seg for det meste av sopp, særlig sopp som vokser på død ved. De kan finnes både i svært hard og ganske morken ved, også under barken på døde trær, gjerne på kvister og smågreiner. Noen få arter lever på levende planter. Noen få arter er rovdyr, og noen lever på lav og frø.
Utbredelse
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og på Madagaskar.
Systematisk inndeling
Treliste
- Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Familien soppsnutebiller, Anthribidae Billberg, 1820
- Underfamilien soppsnutebiller, Anthribinae Billberg, 1820 – ca. 2650 arter
- Stammen Sintorini Lacordaire, 1865
- Slekten Sintor Schoenherr, 1839 - 52 arter, Asia og Madagaskar
- Stammen Sintorini Lacordaire, 1865
- Underfamilien soppsnutebiller, Anthribinae Billberg, 1820 – ca. 2650 arter
- Familien soppsnutebiller, Anthribidae Billberg, 1820
- Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
Liste over artene
- Sintor affinis Jordan, 1897
- Sintor albolineatus Heller, 1919
- Sintor alternus R.Frieser, 2000
- Sintor andrewesi Jordan, 1906
- Sintor aphanes (Wolfrum, 1959)
- Sintor bicallosus Lacordaire, 1865
- Sintor biplaga Jordan, 1903
- Sintor bipunctatus Shibata, 1969
- Sintor brevipes (Wolfrum, 1961)
- Sintor conglobatus Wolfrum, 1961
- Sintor dicyrtus Jordan, 1903
- Sintor dispar (Motschulsky, 1875)
- Sintor distinctefasciatus R.Frieser, 1995
- Sintor dorsalis (Sharp, 1891)
- Sintor eribalius Jordan, 1933
- Sintor fasciatus Jordan, 1903
- Sintor floridus Jordan, 1931
- Sintor fraudator Heller, 1919
- Sintor frenatus R.Frieser, 2000
- Sintor fukiensis Wolfrum, 1948
- Sintor guttatus Kirsch, 1875
- Sintor impressus R.Frieser, 2000
- Sintor infernus Jordan, 1903
- Sintor intermedius Shibata, 1970
- Sintor invenustus R.Frieser, 1987
- Sintor javanus Jordan, 1903
- Sintor leucas Jordan, 1933
- Sintor lineatus Jordan, 1897
- Sintor melanipus Jordan, 1923
- Sintor molops Jordan, 1938
- Sintor obliquus (Jordan, 1923)
- Sintor ochraceus R.Frieser, 2000
- Sintor orthus Jordan, 1903
- Sintor paradistans Wolfrum, 1961
- Sintor peribalius Jordan, 1933
- Sintor philippinensis Jordan, 1895
- Sintor plumbeus (Jordan, 1923)
- Sintor pronotalis Wolfrum, 1949
- Sintor pustulatus Shibata, 1978
- Sintor quadrilineatus Fåhraeus, 1839
- Sintor quadrimaculatus Jordan, 1894
- Sintor rhabdotus Jordan, 1923
- Sintor sporadicus (Wolfrum, 1959)
- Sintor sulcifrons Frieser, 1996
- Sintor suturalis Jordan, 1895
- Sintor tractus R.Frieser, 1987
- Sintor tricolor R.Frieser, 1987
- Sintor trilobatus R.Frieser, 2004
- Sintor vehti Jordan, 1906
- Sintor venustus R.Frieser, 2004
- Sintor vittatus Kirsch, 1875
- Sintor yamawakii Morimoto, 1980
- Sintor zamboangae Heller, 1919
Referanser
- ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 11. september 2020. Besøkt 11. september 2020.
Eksterne lenker
Autoritetsdata