| «Sir Orfeo» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Forfatter(e) | Ukjent | ||
| Språk | Mellomengelsk | ||
| Sjanger | Høvisk litteratur, lai, Breton lai | ||
| Utgitt | 1300 (julian) | ||
«Sir Orfeo» er et anonymt bretonsk dikt fra ca. 1300. Diktet er skrevet på mellomengelsk og har opprinnelse i England. Diktet bygger på den greske Orfeusmyten, og inkorporerer også elementer av germansk og keltisk folklore.
Sir Orfeo, en konge i England, mister sin kone Heurodis (fra Eurydike) til en alvekonge, som bortfører henne fra under et ympe-tre (et tre podet fra forskjellige trearter). Heurodis hadde besøkt treet dagen før, og påsto at hun hadde blitt besøkt i en drøm av en konge som var fast bestemt på å føre henne bort til sitt kongerike i underverdenen. Med Orfeo's riddere med som beskyttere returnerer hun til treet dagen etter, men forsvinner altså likevel sporløst.
Fortvilet over tapet av sin kone, velger Orfeo å forlate hoffet og flytte til skogen for å leve som en eremitt. Han etterlater ansvaret for kongedømme til sitt drottsete, og instruerer at dersom hoffet finner ut at han er død, skal de samle parlamentet for å velge ny konge.
Orfeo tilbringer mange år i skogen, hvor han sover på bakken og lever på bær og frukter i sommerhalvåret, og bark og røtter om vinteren. Etter ti år, ser han en dag Heurodis ri forbi sammen med alvehoffet. Han følger alvene gjennom en stein og ankommer alveriket. Der finner han alvekongens slott, bygd fra gull, krystall og glass. Inne i slottet finner Orfeo igjen sin kone, som nå har sovnet. Sir Orfeo spiller harpe for alvekongen, og kongen liker musikken så godt at han tilbyr Orfeo å velge en pris: han velger Heurodis. Selv om alvekongen først protesterer, minner Orfeo han på at han ga sitt ord, og alvekongen må anerkjenne sitt løfte.
Orfeo returnerer så med Heurodis til Winchester, som er hovedstaden i hans kongedømme, men ingen vet hvem han er. Han etterlater Heurodis i huset til en tigger, og går så forkledd som en tigger til slottet, hvor flere gjør narr av hans utseende. Drottsete, som derimot savner sin harpespillende konge Sir Orfeo, inviterer den fattige tiggeren inn på slottet for å spille harpe. Men når drottsete gjenkjenner harpen i den fattige tiggerens hånd, forklarer tiggeren at han fant instrumentet ti år tidligere, ved siden av et lik som hadde blitt spist av en løve. Drottsete blir dypt rystet av nyhetene, og beviser slik sin lojalitet mot den forrige kongen. Sir Orfeo avslører så sin sanne identitet, og når drottsete har kommet seg igjen forteller Orfeo at dersom drottsete hadde vært glad for å høre om Orfeo's død, hadde han blitt bortvist fra riket. Ettersom drottsete isteden har bestått prøven, gjør Orfeo han til tronarving. Heurodis er så bragt tilbake til slottet, og hoffet jubler over monarkenes hjemkomst.
