Sirikit av Thailand

Bakgrunn

Hun var datter av prins Nakkhatra Mangala Kitiyakara, sønn av prins Kitiyakara Voralaksana, sønn av kong Chulalongkorn, og av hans hustru Bua Sanitvongse. Hun var en fjern kusine av kong Bhumibol Adulyadej.

Sirikit fikk sin tidlige oppdragelse av sine morforeldre for ett år etter fødselen, ettersom faren dro til USA som sekretær ved den kongelige siamesiske ambassade i Washington DC. Da hun var ett år gammel flyttet foreldrene tilbake til Thailand. Sirikit bodde med familien i Devespalasset, nær elven Chao Phraya i Bangkok.

Hun gikk på skole i Thailand, og tilbrakte andre verdenskrig der; først på Rajiniskolen («dronningskolen») og senere på Saint Francis Xavier, en katolsk klosterskole ikke langt fra palasset - der var hun i internatet.

Etter 1946 bodde hun med foreldrene i blant annet England, Frankrike og Danmark - faren var etterhvert blitt ambassadør. Hun studerte musikk i Paris, der hun møtte Bhumibol, som studerte i Sveits; de møttes igjen i Sveits i 1948, etter at Bhumipol allerede var blitt konge.

Dronning

De ble forlovet i 1949 og giftet seg 28. april 1950, en uke før han ble kronet. De sluttførte så sine studier i Sveits innen de vendte tilbake til Thailand i 1952.

De fikk fire barn: prinsesse Ubolratana Rajakanya, kong Maha Vajiralongkorn, prinsesse Maha Chakri Sirindhorn og prinsesse Chulabhorn Walailak.

Da Bhumibol, i pakt med tradisjonen for thailandske menn, levde som buddhistmunk et par uker i 1956, agerte hun som regent, og fikk siden den formelle tittel «regjerende dronning» (Phra Borommarachininat), og var etter dette seremonielt sett ektemakens medregent.

Hun publiserte en bok og skrev sanger, og støtter filmindustrien. I 1956 ble hun ærespresident for det thailandske Røde Kors og æresadmiral for flåten. Hun gikk inn for toleranse for den muslimske minoritet og hennes årlige besøk i det muslimske sør ble ansett som en stille diplomatisk gest.^{[trenger referanse]}

Tilnærming til thailandsk diktatur

Ettersom kommunistregimer tok makten i Thailands nabostater og det ble økt kommunistopprør i Thailand, tilnærmet Sirikit seg de thailandske diktatorene. Kongeparet poserte i militærutstyr, og en elitestyrke på vei mot Vietnam ble «Dronningens jegersoldater».

Prosesjon

Sirikits levninger ble ifølge avisa The Nation etter sin død fraktet i prosesjon i en grå Volkswagen Caravelle med kallenavnet «James Bond». Dette var et kjøretøy som jevnlig ble brukt av avdøde kong Bhumibol Adulyadej til sine daglige plikter. Langs ruten til prosesjonen befant det seg folkemengder av bukkende sørgende. Hun ble fraktet til Dusit Maha Prasat-tronsalen i Palasset Phra Borom Maha Ratcha Wang, også kalt Det store palasset.

Sørgeperiode

Etter Sirikits død ble det erklært en sørgeperiode i Thailand der underholdningsindustrien nedskalerte aktiviteten i 30 dager. Offentlige etater, statlige foretak og utdanningsinstitusjoner flagget på halv stang i 30 dager. Alle embetsmenn og ansatte i statlige virksomheter holdt en sørgeperiode på ett år, mens publikum ble rådet til å sørge slik de anser det passende. I forbindelse med begravelsen ble det oppnevnt mange komiteer med ulike ansvarsområder, blant annet for PR, sikkerhet, forberedelse av begravelsesplassen, den kongelige vognen, og 100 dager med bønner. Medlemmer av den thailandske regjeringen deltok i de daglige bønnene etter tur gjennom hele begravelsesperioden.

Politiet ba borgere og besøkende om å kle seg respektfullt i svarte, hvite, eller mørke farger, ha høytidelig oppførsel og unngå høylydte feiringer i sørgeperioden. Fra mandag 27. oktober og utover kunne publikum, ifølge den engelskspråklige avisen Bangkok Post og den thailandskspråklige dagsavisen Matichon, vise sin respekt foran portrettet av dronningmoren i Sahathai Samakhom-paviljongen i Det store palasset, og fra 9. november i Dusit Maha Prasat-tronhallen.