Sjark er en type lett fiske- og transportbåt. Utsende er karakteristisk med steil og høy forstevn; som en arv fra Nordlandsbåten. Akterenden er imidlertid såkalt kryssehekk med roret under hekken for å gi plass til propellen uten å skjære ut i roret. Sjarkens profil på hekken er ganske loddrett og skiller seg fra den runde profilen på krysserhekken på skøyter sørfra. Sjarken er som regel mellom 25 til 35 fot, klinkbygget og kan være åpen eller ha dekk.
Båttypen ble utviklet etter 1900 da motorene ble driftssikre, men det kan ha tatt tid før den fikk sitt navn. En tidlig omtale er i Lofotposten 1928. Navnets opphav er usikker og det er flere teorier. En er at navnet stammer fra det engelske ordet for hai, «shark»; en annen teori at det kommer fra det russiske ordet for jormor; «akusherka» som ble forkortet til sjark av de norske som ikke forsto ordet.
- «Shark»: I Fiskeribladet 1962 er det flere teorier. En av teoriene er at med motor var sjarkene raskere enn robåtene, tok seg til rette på fiskefeltet og oppførte seg som haier. En lignende forklaring er også nevnt i Nordlys i 1966.
- «Akusherka»: Avisa Nordlys har en en artikkel av Jarle Bjørklund i 1987 som gjentas av Kystlaget Arctandria i sitt blad Arctandrias Skrifter nr. 2-1988. Han hadde hørt fra en finnmarking på 1970-tallet at jordmor ble fraktet i russiske Murmansk med et av stedets tidlige motorbåter, en motoråttring. Norske fiskere hørte da stadig russerne si «akusherka» når båten kom og de forbandt det da med båten og ikke jordmora. Motoråttringen er svært lik sjarken og sjarken oppsto sannsynligvis på denne tiden. I Arctandrias Skrifter nr. 3-1989 har en dame en bekreftende fortelling. Det var mange russiske båter innom Helgøya i Troms og når de så stedets motoråttring i fart, pekte de ivrige og sa «akusherka».
Tradisjonelt var styrhuset akter og lugar forut med arbeidsdekk midtskips og akter rundt styrhuset. Motoren lå da akter under styrhuset med lasterom midtskip foran motoren. Forut var dekket hevet til toppen av rekka så det ble bedre plass i lugaren. Disse hadde både storseil, fokk og mesan, men etterhvert ble stormasten bare for lastebommen mens mesanen ble beholdt som støtteseil og for å holde baugen mer opp mot vinden når man fisket.
Sjarkens historie beskrives i Helgelands Blad i 2010.
På nyere typer er styrhuset sammenbygd med dekket og lugaren forut noe som gir et større arbeidsdekk. Motor ligger da ofte framme under styrhuset med lasterom attom motor. De nye sjarkene har ofte mesan som støtteseil. Plassen mellom styrhuset og akterenden brukes til arbeid med fiskeredskap. Noen har et lite hus akter på en side, bl.a. for å komme ned til motoren hvis den er akter.
Under fiske brukes sjarken i lokale kystfarvann, med plass til en enkelt fisker. Denne typen kystfiske er vanlig langs hele kysten, men det er flest kystfiskere med sjark i Nord-Norge.
Navnet sjark brukes også på helt moderne fiskebåter med annen form, som regel med speil akter og kan være hurtiggående, kalt snøggsjark (speedsjark).
