Skasen
| Skasen | |||
|---|---|---|---|
| Kassi (skogfinsk) | |||
 Skasen | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Kongsvinger, Grue | ||
| Areal | 13,35 km² | ||
| Høyde | 266 moh. | ||
| Dybde | 50 m (maks) | ||
| Nedbørfelt | 64,61 km² | ||
| Vassdrag | Skasvassdraget | ||
| Tilløp | Skasbekken, Bekkelibekken, Vibekken, Rådelsbekken | ||
| Utløp | Skasåa | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 33V 352115 6698554 | ||
 Skasen 60°23′N 12°19′Ø | |||
Skasen (skogfinsk: Kassi eller Kassinjärvi) er en innsjø på Finnskogen i kommunene Kongsvinger og Grue i Innlandet. Den har utløp via Skasåa, som leder vannet fra Skasen gjennom flere andre sjøer før det ender opp i Glåma. Det er mulighet for overnatting og camping ved sjøen. I innsjøen er det bestander av abbor, mort, gjedde, lake, ørekyt, røye og ørret. Det fiskes en del røye i sjøen på vinterstid.
Limnologi
Skasen er en næringsfattig eller oligotrof innsjø med et lite nedbørfelt i forhold til innsjøens størrelse. Det lille nedbørfeltet gjør innsjøen særskilt utsatt for menneskelig påvirkning (NIVA 1985). I en limnologisk undersøkelse utført av NIVA (Norsk institutt for vannforskning) i 1985 ble det konkludert med: «Skasen er en relativt dyp skogssjø med klart, svakt surt og næringsfattig vann. Innsjøen er i dag (dvs. i 1985) lite påvirket av menneskelig aktivitet, men er sårbar overfor økte påvirkninger av næringssalter og surt vann.»
Geologi
Skasen ligger i det sørøstnorske grunnfjellsområdet, og innsjøen er omsluttet av sure bergarter som er forholdsvis rike på kvarts og feltspat. Fjellgrunnen består hovedsakelig av gneis og granitt, og er derfor svært kalkfattig .
Referanser
- 1 2 «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 1. mai 2014
- ↑ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 26. april 2015
- ↑ Iversen, Ragnvald (1959). Finsk på norsk grunn.
- 1 2 Haugerud, Eivind (2011). «Habitatbruk og næringsøkologi til fiskearter i et komplekst samfunn med dominans av abbor (perca fluviatilis)» (pdf). Universitetet for miljø- og biovitenskap. Besøkt 1. mai 2014.