SkatteFUNN er en skattefradragsordning for forsknings- og utviklingsinnsats (FoU) i næringslivet. Formålet er å motivere bedrifter som skaffer seg ny kunnskap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter.
Hervik-utvalget foreslo i sin innstilling (NOU 2000:7 Ny giv for nyskaping) å etablere en skattefradragsordning for å øke næringslivets FoU-innsats. Bakgrunn for utvalget var lav oljepris, og antatt fall i inntekter fra olje- og gassvirksomheten de neste tiårene. Det ble siktet mot at Norge skulle øke sin FoU fra 1,6 % til 3 % av BNP i 2010, altså på linje med Sverige.
I 2001 ble det etablert en tilskuddsordning (FUNN-ordningen) som hadde et budsjett på 200 millioner kroner i 2001. Denne ordningen hadde en enkel, nettbasert søknadsbehandling og søkerne fikk svar innen 14 dager.
Stortinget ønsket imidlertid en skattefradragsordning framfor en tilskuddsordning og ba regjeringen legge fram forslag om en ordning med skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.
Skattefradragsordningen SkatteFUNN 1.1.2002 gir alle bedrifter som driver skattepliktig virksomhet i Norge mulighet for et fradrag i skatt på inntil 20 prosent (18 prosent for store bedrifter) av kostnadene til forsknings- og utviklingsprosjekter. Ordningen er bransje-uavhengig, og det er ingen begrensninger på tema eller geografi. SkatteFUNN er en rettighetsbasert skattefradragsordning. Alle norske bedrifter som arbeider med forskning og utvikling, kan søke Forskningsrådet om godkjenning, slik at bedriften kan bruke sin rett til skattefradrag.
Ordningen er hjemlet i skatteloven og administreres av Norges forskningsråd. Søknadene til SkatteFUNN har problemstillinger innenfor alle fagområder, men et SkatteFUNN-prosjekt må alltid være målrettet og avgrenset og handle om å utvikle en ny eller forbedret vare, tjeneste eller produksjonsprosess som er til nytte for bedriften.
For å søke SkatteFUNN, må bedriften være skattepliktig til Norge. Det er ikke et krav at bedriften faktisk betaler skatt. Bedrifter som ikke er i skatteposisjon, får støtten utbetalt fra Skatteetaten gjennom skatteoppgjøret.
Skal man være sikret behandling og fradrag for inneværende år, må søknaden sendes elektronisk senest 1. september.
I perioden 2002 til 2023 godkjente Forskningsrådet 52 405 SkatteFUNN-søknader. Det ble sendt inn totalt 69 927 søknader, noe som betyr at 25 % ble avslått.
Mellom 2007 og 2012 ble det i snitt sendt inn rundt 2 000 søknader i året, før antallet gradvis økte til omtrent 4 500 søknader årlig i perioden 2015–2020. I 2021 falt antallet ned til rundt 2 900, og de siste årene har Forskningsrådet mottatt mellom 2 500 og 2 900 søknader per år. I 2024 ble det sendt inn 2 644 søknader og det var totalt 4 829 aktive prosjekter med et samlet forsknings- og utviklingsbudsjett på rundt 27 milliarder kroner.
Flest søknader ble i 2024 sendt fra Oslo fylke, med 26 % av totalen, etterfulgt av Rogaland med 12 %, og Akershus, Vestland og Trøndelag med ca 10 % hver.
Nesten 80 % av prosjektene som ble godkjent i 2023 hadde en varighet på to eller tre år, mens kun 4 % hadde en varighet på fire år.
I 2023 var median behandlingstid for søknadene 61 dager.
SkatteFUNN er et tiltak for å motivere norsk næringsliv til å øke sin satsing på forskning og utvikling. Evalueringen til Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra Finansdepartmentet (2018) konkluderer med at SkatteFUNN bidrar til å øke næringslivets investeringer i FoU, og at dette bidrar til mer nyskaping og økt produktivitet. Støtteordningen kostet over 4 milliarder kroner i tapte skatteinntekter (2018) og gir ifølge professor Karen Helene Ulltveit-Moe ikke de effekter som ble forventet da den ble innført. Et hovedmål var å øke prosentandel forskning så Norge kom mer på linje med andre sammenlignbare land i OECD, som Sverige. Selv om total forskningsinnsats har økt noe (fra 1,6 % til 2 %) så har andelen av FoU finansiert av næringslivet gått ned. Økokrim pekte også på SkatteFUNN-ordningen som særlig utsatt for økonomisk kriminalitet. Skatteetaten opprettet en egen spesialgruppe for kontroll av skattefunn og fant et betydelig omfang av feil, inkludert fradrag for ordinære driftskostnader som FoU-kostnader, og flere tilfeller der det er oppført timer for ansatte som har vært på ferie, vært sykmeldte eller i permisjon. Flere endringer innført i 2020 tar bl.a. sikte på å minske misbruk av ordningen.