Skinnbrev

Skinnbrev var i middelalderen den norrøne betegnelsen på dokumenter skrevet på pergament; skriveren brukte fjærpenn til å skrive på dokumentet. Til tross for navnet ble det i Norden ikke brukt dyrehud til å fremstille materialet i skinnbrevene.

Under andre verdenskrig

Den norske avismannen, filmskaperen og motstandsmannen Arne Skouen skrev under andre verdenskrig en serie korte tekster som beskrev hverdagslivet i Norge under okkupasjonen. Han fikk dem smuglet ut av landet og publisert i Sverige sommeren 1943 under pseudonymet «Bjørn Stallare», som en bok med tittelen 66 skinnbrev fra Norge. Ikke lenge etter at han hadde fått sendt «skinnbrevene» av gårde, måtte Skouen selv flykte til Sverige, fordi det var fare for at tyskerne og deres norske støttespillere hadde avslørt hans illegale virksomhet. Boken ble utgitt på nytt i 1994.

Referanser

1 2 Holm-Olsen, Ludvig (1990). «Brev - Diplomer». Med fjærpenn og pergament : vår skriftkultur i middelalderen. Oslo: Cappelen. s. 86. ISBN 8202117771. «Middelalderens brev ble stort sett skrevet med de samme materialer som bøkene, med fjærpenn på pergament. Skinnbrev kaller vi ofte slike brev.»
1 2 3 Bjørn Stallare, Arne Skouen (1994). «Nytt forord». 66 skinnbrev fra Oslo. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203260691.
1 2 Aas, Oddvar (1980). Norske penneknekter i eksil. Oslo: Tiden. s. 171. ISBN 8210019198.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata

[:0-1] 1 2 Holm-Olsen, Ludvig (1990). «Brev - Diplomer». Med fjærpenn og pergament : vår skriftkultur i middelalderen. Oslo: Cappelen. s. 86. ISBN 8202117771. «Middelalderens brev ble stort sett skrevet med de samme materialer som bøkene, med fjærpenn på pergament. Skinnbrev kaller vi ofte slike brev.»

[:1-2] 1 2 3 Bjørn Stallare, Arne Skouen (1994). «Nytt forord». 66 skinnbrev fra Oslo. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203260691.

[:2-3] 1 2 Aas, Oddvar (1980). Norske penneknekter i eksil. Oslo: Tiden. s. 171. ISBN 8210019198.