
En skipskanal er en kanal som er spesielt konstruert for å kunne ta havgående skip.
Skip som er i stand til å navigere store områder med åpent vann har typisk mer dypgang, og mer høyde over vannet enn fartøyer beregnet for innlandsfart. En skipskanal tilbyr derfor vanligvis dypere vann og høyere broklaringer enn en lekterkanal, som er beregnet på å frakte lektere og andre fartøyer som er spesielt designet for elver og/eller kanaler.
Skipskanaler kan være spesielt konstruert fra starten for å romme skip, eller de kan være utvidede lekterkanaler eller kanaliserte elver. Det er ingen spesifikke minimumsdimensjoner for skipskanaler, og størrelsen er i stor grad bestemt av størrelsen på de skip som var i bruk i det aktuelle området på den tid kanalen ble bygget eller utvidet.
Skipskanaler kan bli bygget av mange forskjellige grunner, så som:
| Kanalnavn | Åpnet år | Lengde (km) | Maks båtlengde x bredde x dypgang (meter) |
Land | Start | Slutt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kvitsjøkanalen | 1933 | 227 | 135 x 14.3 x 4 | Onega | Kvitsjøen i Belomorsk | |
| Main–Donau-kanalen | 1992 | 171 | 190 x 11 x 4 | Main ved Bamberg | Donau ved Kelheim | |
| Suezkanalen | 1869 | 193,3 | Ubegrenset x 78 x 20 | Middelhavet ved Port Said | Rødehavet ved Suez | |
| Volga–Don-kanalen | 1952 | 101 | 141 x 17 x 4 | Volgograd | Tsimljansk-reservoaret | |
| Kielkanalen | 1895 | 98 | 310 x 42 x 14 | Nordsjøen ved Brunsbüttel | Østersjøen ved Kiel | |
| Houston Ship Channel | 1914 | 80 | 305 x 161 x 14 | Houston | Mexicogulfen | |
| Panamakanalen | 1914 | 77 | 366 x 49 x 15 | Det karibiske hav | Stillehavet | |
| Donau–Svartehavs-kanalen | 1984 | 64,4 | 138 x 17 x 6 | Donau ved Cernavodă | Svartehavet ved Constanța | |
| Manchester Ship Canal | 1894 | 58 | 183 x 20 x 9 | Mersey ved Eastham Locks | Manchester | |
| Welland Canal | 1932 | 43,4 | 226 x 24 x 8 | Ontariosjøen | Eriesjøen | |
| Saint Lawrence Seaway | 1959 | 600 | 226 x 24 x 8 | Eriesjøen | Montreal |