Skipstyper henviser til den betydelige utvikling i verdenshandelen og endringer i de form og funksjon i de skip som ble bygget. De tidligere stykkgods- og tankskipene med lasteevne opp til 20000 dødvekttonn (engelsk deadweight ton – dwt) som ble brukt økte etterhvert i størrelse ved nybygging og variasjonene mellom skipstypene ble større. Mer spesialiserte skip og større spenn i størrelsen på disse ga skip som samsvarte bedre med endrede behov for skipsfrakt.
Fraktskipstyper
Marsjfarten på skip er avhengig av motorkraften. Skip med marsjfart 10 eller 15 knop ble etterhvert mindre vanlig og skip med marsjfart 20 eller 25 knop mer vanlig. Fraktformidling skjer vanligvis via befraktere eller skipsagenter.
Fartøytyper
Sivile skip blir angitt med et tillegg foran skipsnavnet som forteller hva slags fartøytype det er. Den første bokstaven angir kraftkilden i fremdriftsmaskineriet: D for damp, M for motor og T for turbin. Den andre bokstaven angir fartøytype: S for skip, F for ferge, T for tanker/tankskip og Y for yacht. Nyere skip har ofte en forkortelse som henviser til skipets bruksområde.
Skipstypeforkortelse
En skipstypeforkortelse er en kombinasjon av bokstaver som settes foran navnet på sivile og militære fartøy.
Forkortelsene for sivile fartøy henviser til typen av fremdriftsmaskineri, eksempelvis DS (dampskip) og SS (steam ship), eller til skipets formål, eksempelvis FV (fishing vessel – fiskefartøy) og RS (redningsskøyte). Den første bokstaven angir normalt (men ikke uten unntak) kraftkilden i fremdriftsmaskineriet. Den siste bokstaven angir normalt fartøyets type eller formål. Når forkortelsen leses i sin fulle lengde på norsk, brukes bestemt form (eksempel: DS «Skibladner» leses som dampskipet «Skibladner»).
Militære skip bruker ofte forkortelser for lengre navn, eksempelvis HMS (His/Her Majestys Ship) og KNM (Kongelige Norske Marine).
Norske forkortelser
Fartøytype
BF (bilferge) – eldre betegnelse. (I dag brukes MF).
