Slaget ved Nitja

Slaget ved Nitja
Dato 1021 eller 1022 Sted Ved Nitelva, nær Hellerud gård i Skedsmo (Lillestrøm kommune) Resultat Seier til kong Olav Haraldsson
Stridende parter
Kongshæren under Olav Haraldsson	Raumerne (lokal bondehær)
Styrker
Ukjent	En stor bondehær
Tap
Ukjent	Betydelige tap

Slaget ved Nitja var et historisk slag som fant sted i enten 1021 eller 1022 ved elven Nitja (dagens Nitelva) på Romerike. Slaget sto mellom vikingkongen Olav Haraldsson (Olav Digre) og en lokal bondehær bestående av raumere (innbyggerne i det historiske småkongedømmet Raumariki). Kampene endte med en avgjørende seier for kong Olav, og hendelsen markerte starten på den formelle kristningen og underleggelsen av Romerike under en felles norsk rikskonge.

Bakgrunn og årsak

Før slaget var Romerike i stor grad et selvstendig småkongerike der Åsatru sto sterkt, og det ble fortsatt blotet til de norrøne gudene Tor og Odin ved de lokale hovene. Kong Olav Haraldsson reiste rundt på Østlandet for å kreve skatter, håndheve kristenretten og tvinge befolkningen til å gi slipp på sine gamle skikker.

Ifølge Snorre Sturlasons Olav den helliges saga (kapittel 114) var bakgrunnen for konflikten at raumerne nektet å betale pålagte skatter (veitsle) til kongen, samtidig som de var misfornøyde med at kongshæren spiste dem ut av huset under sine opphold. Da raumerne hørte at kong Olav var på vei mot dem for å kreve underkastelse, samlet de raskt en stor bondehær for å forsvare sitt landområde.

Kampene

Kong Olav marsjerte med hæren sin nedover Nittedal. Raumerne møtte kongshæren til dyst ved elva Nitja, ikke langt fra Hellerud gård i Skedsmo.

Bondehæren gikk umiddelbart til angrep, men lyktes ikke med å drive den profesjonelle kongshæren tilbake. Kong Olavs menn overmannet bøndene, og i sagaen beskrives utfallet folkelig med at raumerne ble «banket til bedring». Bondehæren måtte gi tapt og flyktet fra slagmarken. Efter seieren dro kongen videre østover mot Solør og resten av Romerike for å døpe befolkningen og innføre den kristne tro.

Betydning

Slaget ved Nitja regnes som et av de mest avgjørende sammenstøtene under kristningen av Østlandet. Nederlaget tvang de mektige romeriksbygdingene til å akseptere Olav Haraldsson som sin overkonge og ta imot kristendommen. Prosessen førte også til opprettelsen av Eidsivatinget, som ble etablert for å samle og roe ned de innflytelsesrike bøndene i regionen. Hendelsene markerte i praksis begynnelsen på slutten for vikingtiden på Romerike.

Minnesmerke og markeringer

Søndag 12. august 1934 ble det avduket en offisiell minnestøtte, Olavsbautaen, utført av billedhugger Trygve Rammen. Avdukingen samlet over 3000 mennesker på Hellerudsletta, og daværende kronprins Olav (senere Olav V) var til stede for å holde tale. Bautaen ble i 1980 flyttet fra sin opprinnelige plassering ved Hellerud og står i dag plassert foran Skedsmo kirke.

I 2022 ble det arrangert en større regional kulturmarkering kalt «Kampen om Raumariki» i regi av Museene i Akershus (MiA) for å markere at det var 1000 år siden slaget fant sted. Nitja senter for samtidskunst i Lillestrøm har også hentet navnet sitt fra det norrøne navnet på elven der slaget sto.

Referanser

https://www.rb.no/lokal-kultur/fakta-slaget-ved-nitelva/s/1-95-2890494

https://www.nitja.no/activities/nitja-samtaler-slaget-ved-nitja

https://mia.no/skedsmo/slagetvednitja

https://lokalhistoriewiki.no/Kjeldearkiv:Urolige_tider_i_Skedsmo

Se også

• Kristningen av Norge
• Slaget ved Stiklestad
• Skedsmo kirke