| Slottskapellet | |||
|---|---|---|---|
| Område | Oslo kommune | ||
| Bispedømme | Oslo bispedømme | ||
| Byggeår | 1825-1844 | ||
| Adresse | Henrik Ibsens gate 1, 0010 Oslo | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Hans Ditlev Franciscus von Linstow | ||
| Plasser | 150 | ||
| Beliggenhet | |||
![]() Slottskapellet 59°55′01″N 10°43′40″Ø | |||
Slottskapellet er et kapell i Det kongelige slott i Oslo og utgjør sokkel og første etasje i slottets nordfløy. Det holdes regelmessig søndagsgudstjenester.
Det brukes av den norske kongefamilien. Blant annet blir kongelig dåp og konfirmasjon avholdt her. På søndager avholdes det gudstjeneste i Slottskapellet i regi av studentmenigheten i Oslo. Ved siden av dette har kapellet blitt brukt til konserter, hovedsakelig i samarbeid med Oslo kammermusikkfestival.
Kapellet har sideskip med gallerier understøttet av seks pilarer på hver side, og i brystningen er det felt inn gipsrelieffer av de fire evangelistene. Verket er av billedhuggeren Hans Michelsen. Koret avsluttes i en halvsirkel, apside, og veggen bak alteret er i rosa stukkmarmor. Alteret i seg selv er i hvit stukkmarmor, og til venstre for det står prekestolen i hvitt og gull. Ved siden av dette er fargene gråe, beige, grønne, fiolette og brune, og innredningen er preget av trearkitekturen som preget 1850–1900-tallet. Himlingen, som er rikt dekorert, ble utført av Peter Frederik Wergmann i 1843. Orgelet står på galleriet over alteret og er bygget av den dansk-norske orgelbyggeren Peter Albrechtsen i 1845.
Kapellet hører til Domkirkens sogn i Oslo bispedømme.
Slottskapellet ble grunnlagt da kong Karl III Johan la ned grunnsteinen for Slottet den 1. oktober 1825; kapellets alter står på grunnsteinen. Det er det eneste rommet som bærer kong Karl III Johans monogram. Rommet stod likevel ikke ferdig før i 1844. Slottsarkitekten Linstow sendte sine tegninger for kirkerommet og korpartiet i 1837, og hadde tydelig hentet inspirasjon fra Karl Friedrich Schinkel, en tysk arkitekt.
I 2004 ble kapellet restaurert i forbindelse med dåpen til prinsesse Ingrid Alexandra, men står frem på samme måte som Slottet var ved innvielsen i 1849.