Snapphane

For filmen fra 1941, se Snapphaner (film).

Snapphane var på 1600-tallet betegnelse for en kjapp type flintlåshane på de børsene som danske (dvs. skånske) partisaner brukte, slike som Svend Poulsen Gjønge. I overført betydning ble betegnelsen brukt om partisanene selv, som kjempet på egen hånd og ikke i regulære danske styrker. «Snapphaner» som på dansk blir kalt snaphaner og på svensk snapphanar, var mest vanlige i tyveårsperioden 1658–1679, der uroen kulminerte med den skånske krigen (1675–1670), i norsk historie også kjent som Gyldenløvefeiden, der den danske konge forgjeves prøvde å gjenvinne «Skånelandene» (Skåne, Blekinge og Halland) som Danmark mistet ved Roskildefreden i 1658.

Den skånske krigen

Snapphanene drev rekognosering for den danske hæren og angrep folk som støttet svenske styrker. En hest og en børse var alt som skulle til for å skape en snapphane; men de lot grannefylket Småland i fred. Grenselandsbyene avtalte ofte landefred seg imellom, for gradvis gikk befolkningen fra å stille seg på dansk side til generell krigstretthet. I starten hadde det svenske styret skapt motstand og motvilje med det harde skattetrykket; i tillegg skrev Karl 11. ut stridende til hæren sin i Baltikum. Dette toppet seg våren 1676, da en svensk styrke på fem-seks tusen mann ankom Skåne for å møte en dansk ilandstigning, og forlangte kost og losji av lokalbefolkningen. Men over tid påførte snapphanene de skånske bøndene mer skade enn de påførte fienden; deres lovløshet var en svøpe for de fastboende, og den danske regjeringen klarte ikke å disiplinere dem. Da det ble klart at Skåne ikke kom til å bli dansk igjen, brukte snapphanene konsekvent den brente jords taktikk som ellers ikke hadde vært kjent i dansk krigføring.

Helt til 1658 hadde Skåne vært overveiende dansk i 800 år, med korte avbrudd med svensk herredømme. Snapphanene skjulte seg i skogene i det nordøstlige Skåne rundt småstedene Broby, Osby og Lönsboda, og den svenske hæren unngikk området.

Se også

• Svend Poulsen Gjønge – kjent anfører for «snapphanene», med kallenavnet «Gjøngehøvdingen»

Referanser

Litteratur

• Hazelius, Kim (2006): De Kallades Snapphanar.. Bokpro Bjärnum, ISBN 91-89336-40-2
• Blom, K. Arne; Moen, Jan (1987): Snapphaneboken
• Lauring, Palle [1952] (1999): Danmark i Skåne. Stockholm: Berghs förlag, ISBN 91-502-1368-7
• Herman Lindquist (1995): Historien om Sverige – storhet och fall. Norstedts Förlag, ISBN 91-1-301535-4
• Olsson, Mats (2001): «Att icke understå sig att lämna sina hemman: Om bondeklassens frihet och adelns dominans i Skåne» i: Historisk Tidskrift, 2001 (1): 5–28. ISSN: 0345-469X.
• Svensson, Sixten (2005): Sanningen om snapphanelögnen, ISBN 91-975695-1-8