Søtvierslekten

Søtvierslekten
Nomenklatur
Solanum
L.
Populærnavn
søtvier
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenSøtvierordenen
FamilieSøtvierfamilien
Økologi
Antall arter ca. 1700
Habitat terrestrisk
Utbredelse hele verden
Inndelt i
  • Se teksten

Søtvierslekten (latin. Solanum) er en slekt i søtvierfamilien (Solanaceae) med ca. 1700 arter i verden, der plantene er urter eller klatreplanter. Bladene er hele eller fjærdelte. Begeret har fem fliker som står utover under frøsetting, men ellers ligger inntil frukten. Blomsterkrona er flat, og pollenknappene sitter som en kjegle midt i blomsten. De åpner seg med porer i spissen. Blomstene kan være hvite, blå, fiolette eller gule samlet i klaser eller skjerm.

I Norge er det kanskje bare slyngsøtvier som ikke er innført. Resten av artene er dyrket, eller kommet inn som frø-forurensning. Der det er bare svartsøtvier som klarer seg tålelig bra hos oss. Resten pleier å være ettårige forvillede planter, som dør når frosten kommer om høsten.

Potet og aubergine har alltid vært regnet med til slekten, mens innordningen av tomat har vært kontroversiell. Opprinnelig ble den av Carl von Linné regnet med, men den er idag klassifisert som en egen slekt (Lycopersicon).

Søtvierne har karakteristiske blomster med fem spisse kronblader og røde, gule eller svarte bærfrukter som ligner små tomater. Alle artene i slekten er mere eller mindre giftige. Hos de artene som er dyrket som grønnsak, er det bare rotknollene hos potet, og fruktene hos noen få arter. Der poteter som har stått i lys og blitt grønne, er også giftige. Det er spesielt ett giftstoff som er vanlig i slekten, dette er solanin et glykoalkaloid. Det er flere stoffer også solasonin, solamargin, soladulcin og tomatidin.

Arter

Galleri