

En soveboks er en enkel konstruksjon laget for å la folk sove avskjermet. Det er typisk en seng med madrass og vegger og tak, og med en åpning hvor en gardin eller dør kan trekkes for for å gi privatliv. Sovebokser har blitt tatt i bruk på arbeidsplasser som sykehus for at ansatte skal få være uthvilte, og har i noen tilfeller vært integrert med bibliotek. På flyplasser brukes sovebokser som arealeffektive hvilested for mellomlandinger og venting mellom flyreiser. I Norge har midlertidige sovebokser blitt brukt på sommerstid som en naturnær overnatting for turister.
Foruten overnatting kan sovebokser brukes til en kort lur. Forskning har tydet på at en 20-minutters lur kan redusere tegn på tretthet, øke energinivået, forbedre fokus, øke produktiviteten, forbedre humøret, forbedre læring, redusere stress og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Utviklingen av teknologien for søvnkapsler skyldes en økende bevissthet om fordelene ved søvn og hvile på dagtid for helsen, inkludert økt produktivitet og forbedrede kognitive funksjoner.
Sovebokser har likheter med skapsenger som ble brukt i Norge på 1600-tallet.
I 1979 utviklet den japanske arkitekten Kisho Kurokawa sovebokskonseptet med Capsule Inn i Osaka.
I Japan finnes det en spesiell form for dagsøvn som kalles inemuri, som praktiseres for å øke arbeidsproduktiviteten og demonstrere profesjonell dedikasjon til jobben.
Ved å utvikle spesialtilpassede møbler som legger til rette for korte, strukturerte pauser for søvn på dagtid, skriver fagpersoner som doktor James B. Mass, som introduserte begrepet «powernap», om sin intensjon om å endre den eksisterende arbeidsplasskulturen i Vesten for å forbedre konsentrasjonen og energinivået.

Størrelsen på soveboksen kan variere. De er ofte utformet for å være arealeffektive, men må også være store nok til at brukerne kan sove komfortabelt og bevege seg mens de sover.
På Nine Hours Narita i Japan er de innvendige målene på hver boks 220 cm lang, 110 cm bred og 1.1 m høy, og er beregnet på én person. Det er vanlig at reiseguider advarer om at boksene kan oppleves som klaustrofobiske.
Teknologien «søvnkapsler» er innført og installert på en rekke kjente offentlige og private steder.
Boksene har gjerne madrass i bunn, og tilhørende plass (for eksempel skap eller hylle) for å oppbevare bagasje og tøy. På noen bokser kan brukerne styre lys, lyd, temperatur og ventilasjon, mens andre bare har styring av belysning. Det er vanlig med stikkontakt til lading av mobil, PC og annet personlig utstyr.
Noen kapsler kan låses innenfra for privatliv og sikkerhet. Det bør likevel være en alternativ mekanisme for å kunne åpne kapselen for brannsikring, rømning og andre nødstilfeller
Sovebokser brukt til overnatting har ofte tilknyttet garderobe med dusj og toaletter for personlig hygiene. Noen tilbyr også gjestene WiFi. Noen bokser har fasiliteter som kjøkkenbenk for enkel matlaging.
Teknologiselskapene Google, Samsung og Facebook har installert søvnkapsler i sine hovedkvarter og kontorer for bruk av ansatte.
Sovebokser er utbredt teknologi i science fiction, ofte brukt sammen med futuristisk søvnteknologi. Kryosøvnbokser som legger romfarerne i dvale under langvarig romfart vises i filmene Alien, Avatar, 2001: En romodyssé, Passengers og Event Horizon. I filmen Alien (1979) holdes besetningsmedlemmene i bevisstløs tilstand inntil de blir "aktivert", av-aldret og klargjorte til å delta i arbeidsstyrken.
I Storbritannia har National Health Service installert søvnkapsler i offentlige sykehus for leger, sykepleiere og øvrig personale.