Sovekommune (også bokommune, drabantkommune) er en kommune der en stor del av arbeidstakerne i kommunen pendler til andre kommuner, og benytter seg av kulturtilbud og annen sosial infrastruktur i nabokommunen. Navnet kommer av at innbyggerne angivelig bare bruker kommunen til sove i, det vil si at man har bolig der. Tilsvarende begrep er soveby i betydningen mindre boligby eller forstad (like) utenfor en storby.
Det er vanligvis kommuner eller mindre by som ligger nær de store byene som blir kalt sovekommuner. Bykommunene har ofte interesse av kommunesammenslåing med de nærliggende sovekommunene for å ta del i skatteinntektene fra arbeidstakerne.
Noen sovekommuner: Løten, Øyer, Klæbu, Malvik, Lørenskog, Nittedal, Lier.[trenger referanse]