| Piggknoppslekta | |||
|---|---|---|---|
 Kjempepiggknopp Sparganium erectum
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sparganium L. | |||
| Populærnavn | |||
| piggknoppslekta, piggknopp | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | enfrøbladete planter | ||
| Gruppe | commelinider | ||
| Orden | grasordenen | ||
| Familie | dunkjevlefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 20 | ||
| Habitat | sumper og ferskvann | ||
| Utbredelse | de fleste i tempererte og kjølige strøk på den nordlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
|
se egen seksjon | |||
Piggknoppslekta (Sparganium) er ei slekt med sumpplanter.
Artene i slekta er flerårige urter med krypende jordstengel som vokser i grunt ferskvann. Stenglene kan være enkle eller forgrenede. Noen har en opprett vekst, mens hos andre flyter hele eller deler av planten i vannet. Blomstene er svært små og sitter i runde hoder som kan bestå av enten bare hannblomster, eller bare hunnblomster. Hodene med hannblomster sitter lengst opp på stengelen. Frukten er nøttelignende og åpner seg ikke.
Pollineringen skjer både med vind og insekter. Det er observert at humler, honningbier, blomsterfluer og biller besøker blomstene til kjempepiggknopp. Frøene spres med strømmende vann, fisk og ved å feste seg på vannfugler. Rankpiggknopp har to typer frø med ulike flyteevne. En type synker i løpet av fire uker, mens den andre typen kan holde seg flytende mer enn seks måneder. Den første typen opprettholder en frøbank på voksestedet, slik at plantene kan reetablere seg etter tørkeperioder. Den andre typen gir mulighet for planten til å spre seg over lange distanser.
De fleste artene vokser i tempererte eller kjølige strøk på den nordlige halvkule, men det er også et par arter i Sumatra, Ny-Guinea, sørøstlige Australia og New Zealand. Sju arter finnes i Norge. Artsbestemmelse er ofte vanskelig på grunn av stor fenotypisk plastisitet og hybrider mellom artene.
Piggknopp vokser ofte i store bestander og er viktige i mange ferskvannsøkosystemer. De gir skjul og føde for pattedyr, fugler og insekter. Krøtter kan ete piggknopp, spesielt i tørre perioder, men plantene kan også være problem når de blokkerer vannveier. Noen av artene er blitt brukt til medisin eller mat.
Disse plantene ble tidligere regnet til en egen piggknoppfamilie, men er nå plassert i dunkjevlefamilien. Fylogenetiske studier viser at slekta omfatter to klader, som betraktes som underslekter. Underslekta Sparganium med kjempepiggknopp og S. eurycarpum har tokamret fruktknute og endokarp med langsgående riller. Underslekta Xanthosparganium omfatter de øvrige artene og har enkamret fruktknute og endokarp uten riller.
Det er funnet mange fossiler av piggknopp tilbake til paleocen. Fossiler som kan plasseres i de to nålevende underslektene, er kjent fra oligocen, og fossiler fra miocen er vanskelige å skille fra de nålevende artene. Ulike studier gir forskjellige tidspunkter for når Sparganium skilte seg ut fra den andre slekta i familien, dunkjevle (Typha), men det skjedde seinest for omtrent 70 millioner år siden, i sein kritt. De to underslektene skilte kanskje lag for 30,67 millioner år siden, i midtre oligocen.
