| Spissnutefrosk | |||
|---|---|---|---|
spissnutefrosk hunn
| |||
| Nomenklatur | |||
| Rana arvalis Nilsson, 1842 | |||
| Populærnavn | |||
| spissnutefrosk (spissnutet frosk) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Amfibier | ||
| Orden | Springpadder | ||
| Familie | ekte frosker | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
| ver 3.1 LC — Livskraftig | |||
| Norsk rødliste: | |||
VU —
Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | Skog, kulturmark og våtmark | ||
| Utbredelse: | |||
| | |||
Spissnutefrosk eller spissnutet frosk (Rana arvalis) er en frosk i familien ekte frosker. Den er litt mindre enn buttsnutefrosken, ca. 7-8 cm lang, og har en tydelig spissere snute. Fargene er nokså lik buttsnutefrosk, men undersiden er mer ensfarvet lys og skaper en kontrast til den mørk grå/brune oversiden. Den skilles best fra buttsnutefrosken på lokkelyden om våren; spissnutefrosken har en kort og klukkende "wo'uk", mens buttsnutefrosken har en mere langvarig knurrende "rrrrr". Hannen får en lettkjennlig blågrå gytedrakt i paringstiden.
Arten er utbredt i sentrale og østlige deler av Europa og i vestlige og sentrale deler av Sibir. Den norske utbredelsen er rundt Oslofjorden fra svenskegrensa, til Skiensområdet, samt enkelte plasser i Agderfylkene. Myrer, gårdsdammer og sakteflytende, fiskefrie bekker, elver og tjern er vanlige habitater. Spissnutefrosken tåler surere vann og er mer knyttet til skog enn den mere vanlige buttsnutefrosken.
I mars-mai (avhengig av klima) samles begge kjønn til gyting i den faste vannansamlingen. Hunnen legger de 400-1500 eggene som klare, faste geleklumper, som vanligvis synker til bunnen (i motsetning til buttsnutefroskens egg, som flyter opp). I mosettning til eggene til buttsnutet frosk er eggene til spissnutet frosk helt glassklare, men kan få et lite overtrekk av alger som gir dem et grønnlig skjær i løpet av fosterutviklingen. Larvene (rumpetrollene) går på land i juli-august og blir kjønnsmoden etter ca. 3 år (noen ganger 2). Arten overvintrer som oftest i mudderet på bunnen av en dam, o.l. der den tar opp oksygen gjennom huden.
