Sporehus

Sporangium med sporer hos Polypodium vulgare - sisselrot
Hos noen moser sitter et sporangium på toppen av en stilk for bedre spredning av sporene.

Et sporehus (sporangium) er en struktur hvor det dannes sporer. Forskjellige strukturer finnes hos organismer i gruppene alger, moser, sporeplanter, sopp og lav.

Hos mosene sitter sporehuset oftest på en stilk og denne strukturen kalles en sporangofor. Hos karsporeplantene sitter det ofte på bladene, og disse kalles da for sporeblad, eller sporofyll på fagspråket. Et sporehus anlegges fra en eller flere overflateceller på tynne greinender i et skudd eller blad. Hos andre planter er sporehusene ikke plassert på blad, men samlet i konglelignende strukturer kalt strobuli.

Heterospore planter, for eksempel karsporeplantene dvergjamne, brasmegress og trådbregne danner to typer sporehus: mikrosporangium og makrosporangium. Mikrosporangiet produserer mange små mikrosporer, mens makrosporangiet produserer noen få store makrosporer. Mikrosporer spirer til hannlige gametofytter og makrosporene til hunnlige gametofytter.

Noter

  1. ↑ Sporangia i flertall, sporangium i entall. Det er latin og stammer fra de greske ordene spora som betyr «frø», og angeion som betyr «beholder»

Referanser

  1. 1 2 «sporangium» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.
  2. 1 2 Sporehus i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. august 2022.
  3. ↑ «sporofyll» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.