
En sprayboks, også kalt aerosolboks, er en trykkbeholder med ventil, drivmiddel og et stoff som skal sprøytes ut, for eksempel maling, hårspray, deodorant, bakefett eller insektmiddel. Drivmiddelet er en komprimert gass eller en gass som er gjort flytende under trykk, ofte propan, butan eller blandinger av disse. Når ventilen åpnes, presser gasstrykket innholdet ut gjennom en dyse. Ved bruk av flytende drivmiddel fordamper dette når trykket faller, og bidrar til å fordele produktet i fine dråper.
Sprayboksen ble utviklet av nordmannen Erik Rotheim på 1920-tallet. Han leverte patentsøknaden 8. oktober 1926 og fikk innvilget norsk patent i 1929. I samarbeid med Alf R. Bjerckes fabrikk ble det utviklet spraybokser for blant annet maling og lakk, men kostbar produksjon og problemer med tette dyser hindret kommersiell suksess.
Instrumentmaker Frode Mortensen overtok produksjonsrettighetene fra Alf Bjercke i 1936. Selskapet hans, Morton System, gikk konkurs i 1939. Sprayboksen fikk sitt kommersielle gjennombrudd i USA under andre verdenskrig, da den amerikanske hæren kjøpte store mengder insektmiddel på sprayboks. Etter krigen ble teknologien tatt i bruk til en rekke forbrukerprodukter.
Tidligere ble klorfluorkarboner (KFK) brukt som drivgass i spraybokser. Disse stoffene bryter ned ozonlaget. I Norge ble spraybokser med KFK forbudt i 1979.
Spraybokser kan inneholde brannfarlige drivgasser eller andre brannfarlige stoffer. Bruk nær åpen ild, gnister eller varme overflater kan medføre brannfare.