Sprayboks

En sprayboks, også kalt aerosolboks, er en trykkbeholder med ventil, drivmiddel og et stoff som skal sprøytes ut, for eksempel maling, hårspray, deodorant, bakefett eller insektmiddel. Drivmiddelet er en komprimert gass eller en gass som er gjort flytende under trykk, ofte propan, butan eller blandinger av disse. Når ventilen åpnes, presser gasstrykket innholdet ut gjennom en dyse. Ved bruk av flytende drivmiddel fordamper dette når trykket faller, og bidrar til å fordele produktet i fine dråper.

Historie

Sprayboksen ble utviklet av nordmannen Erik Rotheim på 1920-tallet. Han leverte patentsøknaden 8. oktober 1926 og fikk innvilget norsk patent i 1929. I samarbeid med Alf R. Bjerckes fabrikk ble det utviklet spraybokser for blant annet maling og lakk, men kostbar produksjon og problemer med tette dyser hindret kommersiell suksess.

Instrumentmaker Frode Mortensen overtok produksjonsrettighetene fra Alf Bjercke i 1936. Selskapet hans, Morton System, gikk konkurs i 1939. Sprayboksen fikk sitt kommersielle gjennombrudd i USA under andre verdenskrig, da den amerikanske hæren kjøpte store mengder insektmiddel på sprayboks. Etter krigen ble teknologien tatt i bruk til en rekke forbrukerprodukter.

Miljø

Tidligere ble klorfluorkarboner (KFK) brukt som drivgass i spraybokser. Disse stoffene bryter ned ozonlaget. I Norge ble spraybokser med KFK forbudt i 1979.

Sikkerhet

Spraybokser kan inneholde brannfarlige drivgasser eller andre brannfarlige stoffer. Bruk nær åpen ild, gnister eller varme overflater kan medføre brannfare.

Referanser

  1. ↑ «Manual for Non-CFC Aerosol Packaging: Conversion from CFC to Hydrocarbon Propellants» (på engelsk). United States Environmental Protection Agency. Desember 1991. Besøkt 11. november 2026.
  2. ↑ Dag Andreassen. «Verdens første sprayboks». Norsk Teknisk Museum. Besøkt 11. november 2026.
  3. ↑ «Er ozonlaget reddet?» (PDF). Statens forurensningstilsyn. Besøkt 11. november 2026.
  4. ↑ «NOU 1995: 4 – Virkemidler i miljøpolitikken». Regjeringen.no. Besøkt 11. november 2026.
  5. ↑ «Bruk og oppbevaring av små gassbeholdere». Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Besøkt 11. november 2026.

Se også