Springbrett er et turnapparat som brukes for å gi gymnasten ekstra høyde og fart i satsen. Det består av en fjærende, skråstilt plate som utøveren hopper på etter et tilløp.
Springbrett brukes særlig i hopp, men kan også brukes ved oppgang på andre apparater, blant annet bom og skranke.
Et moderne springbrett er omkring 120 cm langt og 60 cm bredt. Den fjærende konstruksjonen gjør at brettet bøyes ned under satsen og deretter gir energi tilbake til gymnasten.
I internasjonale konkurranser i apparatturn skal det være tilgjengelig både et hardt og et mykt springbrett ved hopp. Det harde og det myke brettet har ulik fjæring, slik at gymnasten kan velge det som passer best til satsen og hoppet som skal utføres.
Springbrett skiller seg fra trampett ved at satsflaten består av en fjærende plate, mens en trampett har en elastisk trampolineflate.
På 1930-tallet utviklet den tyske turnapparatprodusenten Richard Reuther en ny type springbrett der den fjærende virkningen ble bygget inn i selve konstruksjonen. Denne typen ble kjent som Reuther-brett og gjorde det mulig for gymnastene å oppnå større fart og høyde i satsen.
Reuther-brett ble tatt i bruk i olympisk turn under Sommer-OL 1956. Senere ble også springbrett med metallfjærer vanlige. I en periode var begge konstruksjonstypene i bruk i internasjonale konkurranser.