Erik Johan Stagnelius

Erik Johan Stagnelius
Født14. okt. 1793Rediger på Wikidata
Gärdslösa
Død3. apr. 1823Rediger på Wikidata (29 år)
Maria Magdalena församling
Stockholm
BeskjeftigelseSkribent, dramatiker, filosof, lyriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet
Partner(e)Constance Mathilda Jaquette Magnét
FarMagnus Stagnelius
SøskenPehr Christopher Stagnelius
Carl Ulrik Stagnelius
NasjonalitetSverige
GravlagtMaria Magdalena kyrkogård

Erik Johan Stagnelius (født 14. oktober 1793 i Gärdslösa på Öland, død 3. april 1823 i Stockholm) var en svensk romantisk dikter.

Liv

Stagnelius stammet fra presteslekter både på fars- og morssiden. Faren, Magnus Stagnelius, var professor i gresk, en tid sogneprest i Gärdslösa på Öland, siden biskop i Kalmar stift. I 1811 begynte Erik Johan å studere ved Lunds universitet, men i 1812 flyttet han til Uppsala og avla eksamen der i 1814. Han ble ansatt i kanselliet i Stockholm, og levde her inntil sin død i 1823.

Diktning

Bare en mindre del av Stagnelius’ diktning ble utgitt i hans levetid: heksameterdiktet «Wladimir den store» (1817), tre hefter Liljor i Saron (1821) og sørgespillet Bacchanterna eller Fanatismen (1822), alle tre anonymt. Den første samlede utgaven av hans dikt ble foretatt av Lorenzo Hammarsköld 1824–26. I Hammarskölds samling finnes blant annet det udaterte diktet «Vän! I förödelsens stund». Det ble i 2025 tatt opp i Sveriges kulturkanon i lyrikkantologidelen i kategorien «Litteratur».

Referanser

  1. 1 2 3 4 Svenskt biografiskt lexikon, «Erik Johan Stagnelius», Svensk biografisk leksikon-ID 20033[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118930931, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Erik_Johan_Stagnelius, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id stagnelius-erik-johan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ «SOU 2025:92 En kulturkanon för Sverige» (PDF) (på svensk). Statens offentliga utredningar. s. 134–135. Arkivert fra originalen (PDF) 11. september 2025. Besøkt 14. september 2025.