| Stanislav Zela | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. juli 1893 Horní Nětčice | ||
| Død | 6. des. 1969 (76 år) Radvanov | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, teolog, katolsk prest (1917–), historiker, katolsk biskop (1941–), biskop, kirkehistoriker, kommentator | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tsjekkoslovakia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Stanislav Zela (født 12. juli 1893 i Horní Nětčice i Mähren i Østerrike-Ungarn, død 6. desember 1969 i Radvanov i Tsjekkoslovakia) var en tsjekkisk katolsk teolog, som var hjelpebiskop i Olomouc (1941–1969).
Stanislav Zela ble ordinert til prest 5. juli 1917, og i mange år arbeidet han som seremonimester og sekretær for Olomouc-erkebiskopene Léon Skrbenský Hríste, Antonín Cyril Stojan og Leopold Prečan. I 1926 ble han uteksaminert som doktor i teologi.
I 1939 - etter at hans hjemland var blitt overtatt av Nazi-Tyskland som Riksprotektoratet Böhmen-Mähren, ble han arrestert for sine antinazistiske holdninger og tilbrakte tre måneder i en konsentrasjonsleir. Etter det ble han trakassert i lang tid av plikten til å gjentatte ganger melde seg til Gestapo.
Den11. oktober 1941 ble han utnevnt til titulærbiskop av Harpa og hjelpebiskop i Olomouc. Han ble bispeviet den 14. september av erkebiskop Leopold Prečan, medkonsekrerende var Josef Schinzel, hjelpebiskop av Olomouc, og Mořic Pícha, biskop av Hradec Králové.
I 1944 ble han innsatt som prelatskolastiker for Olomouc-kapittelet. I 1947–1948 var han kapittelvikar og deretter generalvikar for Olomouc erkebispedømme (1948–1950).
I juli 1950 ble han arrestert av de kommunistiske styresmakter, og i desember samme år, i en skueprosess (Zela et alii-rettssaken), ble han dømt til 25 års fengsel.
I 1963 ble han løslatt, og han levde resten av livet i de facto internering i et sosialsenter i Radvanov. I juni 1969, kort før hans død, ble dommen hans fullstendig omgjort.
Hans episkopalgenealogi er: