Starbuck
| Starbuck | |||
|---|---|---|---|
 Kart over Starbuck | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Stillehavet | ||
| Øygruppe / del av | Linjeøyene | ||
| Areal | 16,2 kvadratkilometer | ||
| Lengde | 8,9 kilometer | ||
| Bredde | 3,5 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Kiribati | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | ubebodd | ||
| Posisjon | |||
 Starbuck 5°38′30″S 155°52′40″V | |||
Starbuck er ei ubebodd øy i Kiribati. Øya er en atoll som ligger i Linjeøyene. Det finnes en stor koloni sotterner på øya.
Navn
Navnet på øya tilskrives ofte hvalfangeren Valentine Starbuck på den britiske hvalfangstskuta «Aigle», som først skal ha fått øya i sikte i 1823. Imidlertid ser det ut til at fetteren Obed Starbuck kom over øya tidligere samme år.
På engelsk benyttes også navnet Starbuck Island. I Kiribatis grunnlov listes øya som en del av statens territorium med navnet Starbuck.
Geografi
Starbuck er ei av de sørlige Linjeøyene. Den nærmeste naboøya er Malden.
Øya er lav og tørr, med saltvannslaguner som i perioder kan tørke ut. Den er omgitt av korallrev. På land er det lav vegetasjon.
Starbuck har en stor bestand av sotterner (Onychoprion fuscatus). I 1974 ble den anslått til 1,5 millioner hekkende par.
Øya har en endemisk plante, Bidens kiribatiensis.
Huskatt finnes på øya. Polynesiarotte er en annen introdusert art som er observert.
Historie
I februar 1819 rapporterte James Henderson på «Hercules» ei øy i Starbucks posisjon..
USA gjorde krav på øya i henhold til Guano Islands Act. Kommandørkaptein William Swinburne på korvetten HMS «Mutine» gjorde krav på øya for Storbritannia 23. desember 1866. I 1870 fikk Houlder Brothers i London rett til å grave ut guano på Starbuck.
Skuta «Seladon» av Stavanger, på veg fra Newcastle i Australia til Honolulu med en kullast, havarerte på Starbuck 7. august 1896. Mannskapet på 16 dro fra Starbuck i to små båter for å finne en bebodd øy. Etter et langt opphold på atollen Niulakita, vendte 13 av dem hjem til Stavanger i september 1897. Hendelsen og ferden fikk stor oppmerksomhet i samtiden og er i ettertiden behandlet i romanform.
I 1920-årene var guanovirksomheten ikke lenger lønnsom. Forsøk på å anlegge kokosnøttplantasje var ikke vellykket.
I 1972 ble Starbuck, sammen med andre britiske besittelser i Linjeøyene, overført til kolonien Gilbert- og Elliceøyene.
Øya ble erklært som naturreservat i 1975.
Da Gilbertøyene ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte Starbuck med som en del av den nye staten. USAs krav på Starbuck ble oppgitt ved Tarawa-traktaten undertegnet samme år som Kiribati ble selvstendig.
Referanser
- 1 2 3 4 5 6 Kenneth J. Panton: Historical Dictionary of the British Empire, Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 506.
- ↑ Schedule 2, The Constitution of Kiribati Arkivert 15. september 2015 hos Wayback Machine., WIPO.
- ↑ «Southern Line Islands» Arkivert 6. februar 2018 hos Wayback Machine., National Geographic. Lest 8. februar 2018.
- 1 2 3 4 5 «Starbuck Island», BirdLife International. Lest 8. februar 2018.
- ↑ «Starbuck Island», BirdLife International. Lest 8. februar 2018.
- ↑ H.E. Maude: «Post-Spanish Discoveries in the Central Pacific», The Journal of the Polynesian Society , årgang 70, nr. 1, 1961, s. 104.
- ↑ Beatrice Orent og Pauline Reinsch: «Sovereignty over Islands in the Pacific», The American Journal of International Law, årgang 35, nr. 3, 1941, s. 446.
- ↑ Edvard Hviding: «Norwegian Shipping and Landfall in the South Sea in the Age of Sail», i Kirsten A. Kjerland og Bjørn E. Bertelsen (red): Navigating colonial orders: Norwegian entrepreneurship in Africa and Oceania, Oxford/New York: Berghahn Books, 2015, s. 178-179.
- ↑ Romanen er Halvor Pedersen: Seladon og hennes menn, Paul T. Dreyers forlag, 1981.
- ↑ Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati Arkivert 6. desember 2019 hos Wayback Machine., Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.
- ↑ «Formerly Disputed Islands», U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 8. februar 2018.