Utbredelse, habitat og bruk
Starrartene kan man finne i hele Norge, og man kan finne forskjellige starrarter i de fleste forskjellige habitater. Noen arter er svært typiske for enkelte typer habitat. Spesielt høyt til fjells, enkelte myrer, sumper og lengst i nord kan vegetasjonen nesten domineres totalt av starrarter. Husdyr unngår noen starrarter fordi de kan være sure og vanskelig fordøyelig. Mens i gamledager var en del starrmyrer og innsjøer med mye starr demmet opp. Om sommeren ble da vannet tappet ut i disse demningene, så starrmyrene ble gangbare. De ble deretter slått, og man høstet vinterfôr. Dette var vanligere på steder, der dyrkingsjorda var relativt skrinn, og arealene var relativt små. Dette kunne redde liv igjennom strenge vintere. Dette er også noe som ofte kunne være til fordel for starrartene. Da slåtten ødelagte vilkårene for vierkratt o.l. til å ta over. Så starrartene fikk mer areal å vokse på.
Utseende
Artene i starrslekta er alle flerårige. Noen vokser i matter eller i tuver. Hos noen av de mattevoksende artene, kan de se hver plante vokser opp etter noen rekker. Dette kommer av at de kommer av underjordiske utløpere. Blant annet strengstarr kan være viktig for enkelte myrer, da de underjordiske utløperne i myra, gjør så en kan gå på dem. Man kan nærmest kalle den «myras armering».
Bladene er oftest smale og renneformede. Men de kan også ha andre profiler, slik som en M eller W profil. Strået har ofte et trekantet tverrsnitt og mangler leddknuter.
Blomstene er enkjønnede, og sitter i aks med forskjellige størrelser. Noen arter har ett enkelt kjønn per plante, mens fleste har begge. Noen har også hunnblomstene og hannblomstene på forskjellige aks. Der er oftest hannakset eller hannaksene øverst, med hunnaksene da er nedenfor. mens noen har de på det samme akset. Da er oftest hannblomstene innerst eller ytterst på akset. Men noen ganger er de både innerst og ytterst på det samme akset. Under hvert aks er det et støtteblad.
Under hver blomst sitter det et dekkskjell. Blomstene er helt uten blomsterblader (kron-, honning- og begerblader). Hannblomsten har tre pollenbærere. Mens hunnblomsten har to eller tre arr. Disse er gjemt inne i et hylseformet skjell (fruktgjømmet). Fruktgjemmet har bare en åpning, og den er i tuppen. Men arrene kommer frem når hunnblomsten er moden og klar for bestøving. Der henger de også etter bestøvning, og visner bort. De artene som har to arr, har stort sett et linseformet fruktgjemme. Mens artene med tre arr har et fruktgjemme som har et mer trekantet tverrsnitt. Derfor har artene med tre arr i fruktgjemmet ofte større aks, enn de med to arr i fruktgjemmet. Det kan også hende at en art som har enkjønnede aks, kan ha noen få blomster av det andre kjønnet i akset. I aks med to kjønn, er området med hunnblomster breiere enn området eller områdene med hannblomster. Rene hannaks er oftest kjegleformet, mens hunnaksene er klubbeformete.
Det er relativt vanlig med hybrider innen visse artsgrupper, men disse er oftest sterile. Så da er fruktgjemmet oftest mykt når en klemmer på dem.
