Inoffizieller Mitarbeiter, IM (norsk: Uoffisiell medarbeider eller Hemmelig medarbeider) var den vanligste betegnelsen for sivile informanter til Ministeriet for statssikkerhet, den østtyske etterretningstjenesten vanligvis kalt Stasi.
En Inoffizieller Mitarbeiter (hunkjønn: Inoffizielle Mitarbeiterin) var ikke del av Stasis fast ansatte personal og var som oftest ikke lønnede, noe som er vanlig for informanter innen all verdens sikkerhetstjenester. Derimot fikk i prinsippet alle IM levere inn signerte kvitteringer, for eksempel for dekning av utlegg for reisekostnader. Metoden å undertegne kvitteringene var vanlig blant sikkerhets- og etterretningstjenestene bak jernteppet og tjente til å knytte agenten tettere til seg. I ettertid ble kvitteringene en del av bevisgrunnlaget for at personen var kontraktinformant eller agent.
Stasis IM ble brukt for å rapportere om personer i DDR som Stasi mistenkte kunne være fiendtlig innstilte til det østtyske regime. Det var ellers også tusentals IM som reiste i vest eller var bosatte i vest.
Avslørte IM som bodde i Sverige er for eksempel IM "König", alias journalisten Björn Jensen, og IM "Thomas" alias teologen og presten Aleksander Radler. Jensen ble avslørt anonymisert av Aftonbladet i år 2000 og ble navngitt i 2006 av Stasiforskeren Christian Halbrock i det tyske forskningstidskriftet Horch und Guck i 2006. I 1994 ble Aleksander Radler avslørt av den tyske teologen Dietmar Linke, men førte ikke til en innrømmelse fra den avslørtes side før i 2012 og da i Dagens Nyheter.